DEBATT

Debatt: Klimatoppmøtet

Norge skuffet FN-sjefen

Det var en streng FN-sjef som mandag samlet verdens ledere. Han burde vært enda strengere, for Norge skuffet.

LEVERTE IKKE: Før FNs klimatoppmøte var FNs generalsekretær streng: Statsledere var ikke invitert for å tale, men for å annonsere konkrete tiltak. Men det Norge leverte fra talerstolen må ha skuffet António Guterres +++ Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
LEVERTE IKKE: Før FNs klimatoppmøte var FNs generalsekretær streng: Statsledere var ikke invitert for å tale, men for å annonsere konkrete tiltak. Men det Norge leverte fra talerstolen må ha skuffet António Guterres +++ Foto: Pontus Höök / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Bortimot halvparten av landene som søkte om å få taletid på mandagens klimatoppmøte i New York ble nektet. De var ikke ambisiøse nok. Norge fikk lov, men Erna Solberg og regjeringen leverte ikke.

Det har sjeldent vært så stort press på norske myndigheter for en sterkere klimapolitikk. Barn, unge og voksne tar til gatene for å brøle og streike. Verdens forskere kommer med stadig mer kunnskap som viser at vi har ekstremt dårlig tid hvis vi skal forhindre en global oppvarming på tre grader.

Vi vet mye om løsningene. Det som kreves er politisk vilje.

FNs generalsekretær António Guterres ledet mandag FNs klimatoppmøte. På forhånd var FN-sjefen streng: Statsledere var ikke invitert for å tale, men for å annonsere konkrete tiltak.

Det var på forhånd knyttet spenning til om Norge kom til å følge opp anmodningen om å legge fram økte klimamål, ettersom det målet Norge har i dag, er i samsvar med en global oppvarming på opptil tre grader. Det er dobbelt så mye som det Parisavtalen sier.

Det Norge leverte fra talerstolen må ha skuffet FN-sjefen.

For det var ikke mye nytt statsminister Solberg kom med. Derimot kom hun med flere gamle løfter. Blant annet at Norge forplikter seg til å øke vårt klimamål innen 2020, men uten å være konkret. Dette har regjeringen uttalt mange ganger tidligere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer