Norge som garantist for korrupt regime?

Afghanistan er et gjennomkorrupt land. Skal Norge og NATO bidra til å opprettholde en maktstruktur som ikke har folkets støtte, spør Ivar Johansen.

DET FINNES INGEN militær løsning på Afghanistan-situasjonen.Norske offiserer i ISAF er krystallklare på at Forsvaret ikke kan løse denne konflikten. Det helt avgjørende er å styrke den sivile bistanden, og bygge opp det sivile samfunn.Afghanistan er et av verdens fattigste land. Minst 60 prosent av landets innbyggere er analfabeter. Den aller viktigste hjelp vi kan gi dette landet er sivil bistand. Særlig utbygging av skoleverket er en forutsetning for å få et folk som ikke er prisgitt «informasjon» fra stammeledere og sterke pengeinteresser.Militærets eneste oppgave kan være å sikre nødvendig ro for bistandsorganisasjonene og det øvrige sivile oppbyggingsarbeidet.

DE NORSKE hjelpeorganisasjonene Kirkens Nødhjelp og Flyktningehjelpen er tungt inne i Afghanistan. De er særs kritiske til ISAF og den militære krigsinnsatsen i Afghanistan.Særlig er de kritiske til at bistanden politiseres. Det er ikke innbyggernes hjelpebehov som styrer hvor landenes bistandsmidler settes inn. Ut fra innenrikspolitiske hensyn settes bistand inn i de områder der landene selv har militært, operativt ansvar. Norske bistandsmidler settes derfor inn i nord, mens de største behov er i helt andre deler av landet. Særlig i sør.ISAF-ledelsen nekter Flyktningehjelpen informasjon og adgang til å gi bistand i sør, hvor det minst er 100.000 flyktninger som er blitt fordrevet fra sine hjem. Og ansvarlige for ISAF-operasjonene sier til landsbybefolkningen at de ikke vil få nødvendig hjelp før de skifter side i konflikten. Dette er naturligvis et helt uakseptabelt press, og i strid med enhver human tenkning om bistand.

DET SIVILE bistandsarbeidet med å bygge opp den lokale infrastruktur, utbygging av skoleverket m.v. kan på sikt endre maktforholdene i samfunnet. En opplyst befolkning vil være en trussel for den kriminelle og korrupte struktur. Dette kan gjøre sikkerhetssituasjonen helt annerledes og vanskeligere enn i dag. Norske offiserer mener at dette krever tung militær tilstedeværelse av Norge og NATO i svært mange år framover.Dette er opplagt et resonnement det er verdt å tenke igjennom, men kan hende FN-ledede internasjonale politistyrker, som i Kosovo, ville være et vel så godt virkemiddel.Afghanistan er et gjennomkorrupt land. Det meste kan løses med bestikkelser og korrupsjon, enten det gjelder regjeringen, politiet eller hæren. Særlig sitter det pengesterke folk rundt opiumproduksjonen, og som har tette kontakter til politiet. Det er god grunn til å tro at svært mange av de angrep/skadeverk politiet utpeker Taliban til å stå bak egentlig er utført av allierte og pengesterke kriminelle, og som av egeninteresse ønsker å skyve fokuset over på Taliban, slik at de pengesterke kjeltringene kan få arbeide mer uforstyrret. Politiet bistår aktivt i dette spillet.Det er etter min oppfatning god grunn til å spørre seg om Norge og NATO ved sin sterke militære tilstedeværelse støtter opp under et slikt gjennomkorrupt regime, og om Norge skal ha denne hæren og dette politiet som sin nærmeste allierte. Et politi som slett ikke har folkets tillit.

DE ALLER FLESTE land som deltar i ISAF-styrken har gitt forbehold/begrensninger for sin deltakelse. På det formelle plan er Norge et av dem. Dette gir liten handlefrihet for ISAF-ledelsen. Ved innsettelsen av spesialstyrken på 150 mann i Kabul, er det gitt en politisk begrensning om at denne styrken ikke kan settes inn utenfor Kabul-regionen uten at Norge gir sitt særskilte samtykke til det. Styrken skal ikke delta i den offensive krigføring i sør. De norske spesialstyrkene kan allikevel komme til å bli aktive deltagere i svært offensive kamper, og direkte koblet til USAs «terrorkrig» og engasjement for å få tak i Bin Laden. Innenfor Kabul-regionen ligger det distrikt der det er grunn til å tro at vi står foran noen svært offensive kamper, et distrikt hvor USA har det operative ansvar og hvor det bl.a. er antatt at Bin Laden kan ha gjemt seg bort. Den kampen kan bli vel så offensiv og brutal som krigen i sør, og altså muligens med norske spesialstyrker som sentral krigsaktør.Den norske Quick Reaction Force-styrken i Mazar-e Sharif har Nord-Afghanistan som sitt hovedinnsettingsområde. Men her er det ikke tatt noen forbehold om hvor hurtigreaksjonsstyrken kan settes inn. Den kan settes inn i «theaterwide employment» i hele ISAF-området - også i syd - for å komme allierte til unnsetning. Det er en relativt liten og symbolsk affære at spesialstyrkene ikke skal settes inn utenfor Kabul-regionen, når hele de øvrige norske ISAF-styrker i Afghanistan er disponert for hele landet. Dessuten vil dette naturligvis bare være en intern arbeidsdeling innenfor den ISAF/USA-ledede aksjonen, hvor alle opererer innenfor den samme paraply og med den samme målsetting.

NATO, USA OG FNs tilstedeværelse i Afghanistan er tuftet på den grunnleggende forutsetning at de skal støtte opp under den folkevalgte presidenten, og den nasjonale samfunnsstruktur han er leder for.President Hamid Karzai ble håndplukket av Bush-administrasjonen til å lede et interimstyre etter Talibans fall, og senere valgt med et flertall på 55,4 prosent da de nasjonale valg ble holdt 9. oktober 2004. Mange av de 17 kandidatene som utfordret Karzai boikottet valget. De mente det ble begått valgfusk. En uavhengig kommisjon fant bevis på fusk, men mente at det ikke fikk innvirkning på valget.Det er grunn til å spørre i hvilken grad Karzai reelt sett representerer folket i et land hvor hoveddelen av befolkningen er analfabeter. I et land der hele samfunnsstrukturen er gjennomkorrupt - inklusive Karzai selv. Her er det gode muligheter for både direkte og indirekte å påvirke og «kjøpe» seg stemmer ved at det er særs mange som i det daglige er avhengig av å være på god fot med Karzais folk.ISAF-styrken skal slå ned på det de definerer som fiendtlig aktivitet, som i denne sammenheng er det som er folkelig motstand mot det sittende regime.Det er grunn til å frykte at ISAF - og dermed også Norge - blir et redskap for å slå ned på enhver «fiendtlig aktivitet», slik disse blir utpekt av Karzais folk i politiet og hæren. ISAF, ved sin sterke allianse med Karzais politi og hær, kan være en garantist for å opprettholde en maktsstruktur i Afghanistan basert på korrupsjon, og holde ved makta et regime som reelt sett ikke har folkets støtte.