Norge som «judenrein»?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NORGES GRUNNLOV

starter som kjent friskt med en påstand om at landet er fritt og udelelig, og i originalutgaven gikk den deretter i neste paragraf raskt over til det nest viktigste: Å nekte jøder og jesuitter adgang. I anfall av storsinn åpnet man grensene for jøder i 1851, og 105 år senere kunne selv jesuitter få komme.

Men nå varsles det at etter mer enn 150 år spøker det for jødisk tilstedeværelse i Norge. Formann og forstander for Det mosaiske trossamfunnet i Oslo, Rolf Kirschner, skriver 7. juli i Aftenposten at unge norske jøder flytter fra landet.

Kirschner er ikke spesielt presis når det gjelder tall, men sier at «årlig» velger «omlag halvparten» av ugdommene å flytte ut, først og fremst til Israel og andre land med større jødiske sentra. Man tør anta at det i noen tilfeller av utflytting finnes nøytrale, eller endog positive årsaker: Evnen og viljen til å flytte til et annet land kan være et tegn på livsstyrke og fleksibilitet, og i en verden som kretser stadig mer rundt materielt forbruk, kan en søken til et etnisk og religiøst fellesskap virke som et langt sunnere alternativ for å bygge seg en identitet. Man kan ikke godt kreve at en jødisk minoritet på død og liv skal holde seg innenfor landets grenser, bare fordi man selv synes en europeisk by bør ha en synagoge for ikke å framstå som håpløst provinsiell.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer