Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Norge som pådriver for en global etikk

Globaliseringen handler om økonomi. Den handler ikke om etikk, selv om etikken eksisterer i flere versjoner på papiret, skriver Sidsel Mørck. Hun mener at Norge fører en miljø-fiendtlige politikk, og viser til alvorlige brudd på inngåtte avtaler.

ETTER INITIATIV fra FN ble «verdenskommisjonen for miljø og utvikling» opprettet i 1983. Målsettingen var å utarbeide et program for globale reformer. Gro Harlem Brundtland ble valgt som leder, og 21 land var representert i kommisjonen. Begrepet «bærekraftig utvikling» ble lansert under dette arbeidet. Sluttdokumentet, den såkalte Brundtland-rapporten, konkluderte i 1987 som følger: «Evnen til å forutse og avverge miljøskader er avhengig av at de økologiske og miljømessige sidene av politikken vurderes samtidig med økonomi, handel, landbruk og andre forhold. (...) Den virkelige verden hvor økonomiske og økologiske systemer henger sammen, vil ikke forandre seg. Det er politikken og de berørte institusjoner som må forandres.» I 1992 ble Brundtland-rapporten fulgt opp med et verdenstoppmøte i Rio de Janeiro om bærekraftig utvikling. Her ble det slått fast at utviklingen gikk i gal retning og at miljøproblemene var blitt større og flere. Konklusjonen varsom følger: «For å oppnå en bærekraftig utvikling og en høyere livskvalitet for alle mennesker, bør stater redusere og eliminere produksjonsmønstre og forbruksmønstre som ikke er bærekraftige.»

PÅ DETTE MØTET ble det også utformet to viktige grunnregler:  Prinsippet om å være føre var: (Ingen virksomhet skal settes i gang, før det bekreftes at den ikke er til skade fornatur og miljø.)  Prinsippet om at forurenseren skal betale: (Skade på natur og miljø skalerstattes og utbedres av den som har forårsaket skaden). I 2002 ble det holdt et nytt verdenstoppmøte i Johannesburg om bærekraftig utvikling. Her ble det igjen konkludert med at utviklingen skaper langt flere miljøproblemer enn den løser. Selv om det var oppnådd forbedringer på enkelte avgrensede områder, var verdens miljøsituasjon totalt sett blitt verre.

DET KAN VÆRE VIKTIG å se på Norges utvikling fra Brundtland-rapporten forelå i 1987 og fram til i dag: Vi har som kjent undertegnet Kyoto-avtalen som skal regulere utslipp av klimagasser, som igjen skaper global oppvarming. For Norge er grensen satt til 1 prosent økning av utslipp fra 1990 til 2008. Men i dag er økningen på 11 prosent! Oljevirksomhet står for den største andelen. Men på NHOs årsmøte (4.1.06) snakket Jens Stoltenberg varmt om oljevirksomhet i nord: «Jeg er overbevist om at det er mulig å drive petroleumsbasert virksomhet innenfor miljømessig forsvarlige rammer i nordområdene. Det har vi klart i Nordsjøen i flere tiår.» I dag blir klimaet mer påvirket av utstlipp fra fly enn av den totale utslipp fra personbil. Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder antall flyreiser, og i 2005 økte flytrafikk fra Norge til utlandet med 16 prosent. Konkurransen mellom flyselskapene skaper stadig lavere priser, og Avinor har nylig varslet billigere flybilletter. Vi har omkring 2 millioner registrerte privatbiler her i landet. Klimagasser fra veitrafikken økte med 19% fra 1990 til 2000, og økningen skyldes vekst i trafikken og større og tyngre biler.Environmental Performance Index rangerer verdens mest miljøvennlige land, og i år kom Norge på 18. plass. Vi scoret særlig lavt for overfiske, dårlig energieffektivitet og lite bruk av fornybare energikilder. I budsjettet for 2006 har Olje-og energidepartementet bevilget i underkant av 100 millioner kroner til forskning på fornybare energikilder. Et skremmende lavt tall - når vi vet at oljefondet i dag er oppe i over 1500 milliarder.

DET MANGLER politisk vilje og handlekraft til å snu utviklingen. Feigheten er påfallende. Mens det holdes konferanser og toppmøter, skrives protokoller og avtaler, utgis rapporter og bøker - dundrer virkeligheten forbi utenfor vinduene. Og den ser slik ut:  På den nordlige halvkule var 2005 det varmeste året siden målingene begynte i 1867 og på globalt nivå det nest varmeste.  De nordiske havene varmes opp. Polarisen i Arktis har krympet med nesten 10 prosent pr. tiår siden 1978. Grønlandsisenkrymper stadig raskere.  Permafrosten på tundraen begynner å tine. Dermed frigjøres metangass, en av de kraftigste klimagassene.  Global oppvarming truer både vann- og matevaresikkerheten. Tilgang på ferskvann reduseres og jorda uttørres.   Rike land står for de største utslippene av klimagasser, men fattige land rammes hardest gjennom tørke, sykdom og sult.  Temperaturøkning påvirker alt biologisk liv, også insekter. Bare halv grads økning gir eksplosiv økning av malariamygg.  På grunn av ørkenspredning sør for Sahara, regner FN med over 100 millioner økoflyktninger innen år 2020. Med vår miljøfiendtlige politikk er vi aktivt med på denne utviklingen. Selv om vi er en liten nasjon med totalt sett beskjedne utslipp av klimagasser, er utslippene store pr. capita. Norge er i dag et rikt land som fører en aggressiv politikk for å bli enda rikere. Dermed er vi både direkte og indirekte med på å skape fattigdom, først og fremst gjennom vår oljevirksomhet, men også gjennomgenerelt forbruk.

DOBBELTMORALEN er svært tydelig. Norge blir ofte sett på - og ser på seg selv! - som en humanitær stormakt. Men miljøpolitikken gjør oss direkte inhumane. Vår tilslutning til tusenårserklæringen er bare ett eksempel: I 2000 sluttet 189 land seg til FNs tusenårsmål som skal nås innen 2015. Tre av målene har følgende ordlyd:  Utrydde ekstrem fattigdom og sult.  Redusere barnedødeligheten.  Sikre en bærekraftig utvikling. Men ingen av disse målene vil det være mulig å nå med Norges - og andre rike lands - nåværende politikk.

DET KOSTER på flere vis å redusere utslipp av klimagasser. Men det koster mer å la være. En hver utsettelse av effektive tiltak i dag vil bety større omkostninger i morgen - både i kroner og ører og i omstilling for hele samfunnet.Det hjelper som kjent lite med moderne landbruksmaskiner, hvis jorden er ufruktbar. Det hjelper lite med avanserte fiskebåter, hvis havet er tomt. Men i vår absurde virkelighet er det langt større interesse for olje som drivstoff til maskiner, enn for vann som drivstoff til mennesker. Prinsippet om å være føre var brytes hver eneste dag. Vi har mer enn nok informasjon om at vår politikk og livsstil fører til klimaendringer og andre miljøproblemer, men vi lar kjøpefesten fortsette selv om den kan ende med gravøl. Prinsippet om at forurenseren selv skal betale brytes også.Vi har nok informasjon om at klimaendringer først og fremst rammer fattige land, men vi unnlater å erstatte eller utbedre skadene. Vi har dermed skaffet oss en stor økologisk gjeld. Med et oljefond på over 1500 milliarder - og tekniske og administrative kunnskaper - har vi mer enn råd til å betale den.

VI LEVER med en ulykksalig global økonomi som gjør det lønnsomt å ødelegge kloden, og Norge er en av de «flinkeste» i dette spillet. Men som et land med ressurser på flere plan, har vi isteden mulighet for å skape en effektiv kursendring - og være pådriver for en global etikk! Da ville vi også kunne se våre etterkommere i øynene med æren i behold. Det kan vi ikke med dagens bokstavelig talt livsfarlige utvikling.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling