Norge støtter folkemord

Norske politikere, med regjeringen i spissen, godtar at det pågår et folkemord på den irakiske nasjonen. Statsminister og utenriksminister støtter bombing av et utarmet folk i en krig, som ikke er en krig, men overfall på en stort sett forsvarsløs nasjon fra verdens mektigste land. Vår allierte, må vite.

Da gjelder ikke normale etiske normer. Norske politikere godtar og beklager. At det er feigt og ynkelig, er så sin sak. Men regjeringen med moralkommisjonen opptrer umoralsk, mot bedre vitende. Den avslører den samme avmakt som de fleste av oss gjør, stilt overfor Saddam Husseins terrorregime. Men regjeringen våger ikke tenke gjennom hva som faktisk skjer; vil ikke slippe inn på seg tanken på at lille, demokratiske Norge, med de stadige moralske pekefingrer, godkjenner at folkemordet fortsetter.

Stilltiende godtakelse av et folkemord; det er Norges politikk overfor Irak.

Norge fører kontinuerlig en uetisk utenrikspolitikk som haleheng til USA i Irak-spørsmålet. Dobbeltmoralen ble sterkt synliggjort under den siste krisa, da utenriksminister Knut Vollebæk sa at han selvsagt ville foretrekke at Sikkerhetsrådet godkjente eventuelle aksjoner mot Irak, men at når overfallet likevel skjedde, så støttet han det.

Nytt er det også at representanter for norske partier åpent går inn for at folkemordet skal fortsette. Etter (fra Amman) å ha overhørt en radiodebatt med representanter for blant annet Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om situasjonen i Irak, har jeg følelsen av å befinne meg i en gal og umoralsk verden.

Saddam Hussein bør straffes, heter det, fordi han bryter all verdens FN-resolusjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Straffen tar form av bombing, men også økonomiske straffetiltak, som utarmer det irakiske folket, men ikke Saddam Hussein. Fremskrittspartiets mann i debatten fastslo at sanksjonene var en god ting. De burde fortsettes, men skjerpes.

Fremskrittspartiets mann støtter dermed - enda mer direkte enn regjeringen - et folkemord som er det verste siden Pol Pot-marerittet i Kambodsja.

FN-tall - ikke irakiske opplysninger - slår fast at det hver måned dør 5000 barn i Irak, barn som ville ha overlevd uten de økonomiske straffetiltakene. Dette er minimumstall.

Holder vi oss til dem, betyr det at det dør 60000 barn - unødvendig - hvert år. Straffetiltakene har snart vært virksomme i åtte år. Det gir 480000 unødvendig døde barn. Eksperter sier at tallet er langt høyere fordi barn som dør i løpet av de første tre- fire dagene ikke rapporteres.

I tillegg kommer gamle og syke som ikke får den nødvendige medisinske hjelp. En rekke uavhengige kilder mener derfor at 1,5 millioner mennesker er døde som følge av straffetiltakene.

Tilgi meg: Men etter å ha vært i Bagdad og i noen av de irakiske provinsene fire ganger de siste årene, føler jeg avmakt - og forakt - for norske politikeres lettvinte påpekninger av at ansvaret er Saddam Husseins; derfor kan vi glemme det som skjer.

Vi vet at Saddam Hussein er en diktator, som bruker de groveste brudd på menneskerettighetene til å holde seg ved makten. Unnskylder det at verdenssamfunnet dreper hans folk? Det har aldri fått velge sin president, ikke gjennom valg eller folkeavstemninger si hva det mener om hverken ham eller hans håndgangne menn.

La oss, som den store journalisten Robert Fisk nylig gjorde i The Independent (26.12.98), gå gjennom listen over de forbrytelsene Bill Clinton og Tony Blair mener Saddam Hussein har gjort seg skyldig i i løpet av 1998 og som må straffes med ytterligere massedød og oppløsning av et helt samfunn:

1. Han har nektet å følge talløse FN-resolusjoner - i likhet med Israel og Serbia.

2. Fortsetter å produsere masseødeleggelsesvåpen - som Iran, Israel, Syria, Pakistan, India.

3. Blokkerer arbeidet til FNs våpeninspektører. Dette er Irak alene om fordi det - av en eller annen grunn - ikke er opprettet noe tilsvarende inspektørkorps for de andre landene som lager masseødeleggelsesvåpen.

4. Bryter menneskerettighetene - i likhet med Algerie, Egypt, Iran, Israel, Libya, Palestina, Syria, Saudi-Arabia, Tyrkia etc.

5. Har brukt giftgass mot sitt eget folk. Det er Saddam Hussein alene om nå, selv om det er grunn til å minne om at ingen vestlige ledere reagerte da han drepte langt flere iranere med gass enn irakiske kurdere.

6. Truer nabostatene - i likhet med Iran, Israel, Syria, Tyrkia.

Spørsmålet er derfor: Hvorfor bombes Irak - og ikke andre land i Midtøsten, med et synderegister som ikke er nevneverdig kortere?

Trolig er svaret Iraks olje; kanskje også at president Saddam Hussein ikke vil underkaste seg supermakten, som opptrer som elefant i glasshus og undergraver sine egne allierte i Midtøsten.

Hva kom det av at Richard Butler få dager før han lot president Bill Clinton se den siste rapporten om våpeninspeksjonene - før FN selv fikk den - kom med meget positive utsagn i Paris om Iraks etterlevelse av avtalen? - for så å gi amerikanerne noen negative utsagn som angivelig ga grunnlag for den siste bombingen?

Hva var det som var så ille i Butlers siste rapport? Irak hadde ikke «fullt ut» tillatt inspektørene å arbeide, radioene i våpeninspektørenes helikoptre var utsatt for forstyrrelser, irakerne hadde flyttet dokumenter og hadde hindret inspektørene i å komme inn på enkelte sensitive anlegg.

Men dette er ikke nytt. Det har skjedd i årevis. Til sammen skal Irak ha nektet våpeninspektørene adgang til fem- seks anlegg av de mer enn 100 som er inspisert de siste fire ukene før bombingen.

Dette er den offisielle begrunnelsen for å bruke massiv makt mot et land som allerede er brakt i kne.

Er det noe merkelig at mange kobler amerikansk innenrikspolitikk (les: Clintons sexskandaler) med USAs opptreden utenfor landets grenser?

Hva oppnådde man så med bombingen? At FNs våpeninspektører er ute av bildet, selv om de var den beste garanti for at Irak ikke rustet opp igjen. At Irak setter hardt mot hardt når det gjelder overvåkingen av flyforbudssonene sør for de 33. og nord for de 36. breddegradene.

Saddam Hussein sitter der fortsatt. Han kan fortsette å plage sitt folk. Men han er godt hjulpet av et verdenssamfunn uten samvittighet, et verdenssamfunn som sørger for at flere irakere dør av sult og sykdom de fire døgnene bombingen varte enn av rakettene.

Dette synes representantene for Fremskrittspartiet er godt, de ønsker mer av det samme - bare hardere. Og den norske regjeringen - og de fleste norske partier - toer sine hender.

Det hadde vært kjekt om FN kom inn i bildet, men når verdensorganisasjonen ikke gjør det, så må vi jo støtte storebror likevel.

Dobbeltmoralen er overveldende. Folkemordet vi kjenner til, kan skyves til side som noe ubehagelig vanskelig.

Er det grunnlag for å ønske godt nytt år?