DEBATT

Debatt: Adopsjon

Norge svikter adopterte

Det trengs mer åpenhet og dialog om utenlandsadopsjon. Både vi adopterte og våre familier må heve stemmene om de utfordringer vi erfarer, og kreve mer støtte fra nasjonale myndigheter, bedre oppfølging og økt kompetanse i kommunene.

BEDRE HJELP: Barn adoptert fra utlandet har ofte ekstra risikofaktorer med seg i bagasjen, og de har noe økt risiko for en rekke lidelser og plager . Det trengs derfor et nasjonalt kompetansesenter, og familiene må gis bedre hjelp og råd av helsepersonell med adopsjonsfaglig kompetanse, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock
BEDRE HJELP: Barn adoptert fra utlandet har ofte ekstra risikofaktorer med seg i bagasjen, og de har noe økt risiko for en rekke lidelser og plager . Det trengs derfor et nasjonalt kompetansesenter, og familiene må gis bedre hjelp og råd av helsepersonell med adopsjonsfaglig kompetanse, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I 1986 ble jeg adoptert fra et utrolig vakkert, men svært fattig land. Min adoptivmor reiste til Guatemala for å hente meg. Da vi møttes første gang på barnehjemmet Eliza Martinez, kastet jeg meg rundt halsen hennes – og holdt fast.

Jeg tror de fleste utenlandsadopterte håper ens biologiske foreldres valg om å gi dem fra seg, var motivert av kjærlighet, at de ønsket å gi oss en bedre mulighet til et godt liv.

Det er dessverre ikke alltid tilfellet. For eksempel, har det i flere land vært bander som kidnapper barn og forfalsker adopsjonspapirer, for å tjene penger. Omfanget er betydelig og særdeles alvorlig. Betyr det at vi bør avskaffe internasjonal adopsjon? Nei, fordi det er mange historier med «lykkelig slutt», en kjærlig adoptivfamilie er en velsignelse for et foreldreløst barn. Men, det er stort behov for å forbedre nasjonale og internasjonale systemer for å sikre en rettmessig adopsjon og ivareta hensynet til barnas beste.

Utenlandsadopsjon vil som regel innebære et brudd i relasjonen til en eller flere signifikante personer – et brudd som kan være traumatisk. Og hvis barnet ikke vet hvorfor det ble gitt opp til adopsjon, kan det lett konstruere sin egen fantasihistorie om hvordan det var. For enkelte vil uvissheten være som et gnagsår i underbevisstheten, og bare tanken om at man kanskje ble gitt bort uten kjærlighet, kan føre til følelsen: «Jeg er ikke elskverdig.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer