Debatt: Adopsjon

Norge svikter adopterte

Det trengs mer åpenhet og dialog om utenlandsadopsjon. Både vi adopterte og våre familier må heve stemmene om de utfordringer vi erfarer, og kreve mer støtte fra nasjonale myndigheter, bedre oppfølging og økt kompetanse i kommunene.

BEDRE HJELP: Barn adoptert fra utlandet har ofte ekstra risikofaktorer med seg i bagasjen, og de har noe økt risiko for en rekke lidelser og plager . Det trengs derfor et nasjonalt kompetansesenter, og familiene må gis bedre hjelp og råd av helsepersonell med adopsjonsfaglig kompetanse, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock
BEDRE HJELP: Barn adoptert fra utlandet har ofte ekstra risikofaktorer med seg i bagasjen, og de har noe økt risiko for en rekke lidelser og plager . Det trengs derfor et nasjonalt kompetansesenter, og familiene må gis bedre hjelp og råd av helsepersonell med adopsjonsfaglig kompetanse, skriver innsenderen. Foto: ShutterstockVis mer
Meninger

I 1986 ble jeg adoptert fra et utrolig vakkert, men svært fattig land. Min adoptivmor reiste til Guatemala for å hente meg. Da vi møttes første gang på barnehjemmet Eliza Martinez, kastet jeg meg rundt halsen hennes – og holdt fast.

Mats Liland
Mats Liland Vis mer

Jeg tror de fleste utenlandsadopterte håper ens biologiske foreldres valg om å gi dem fra seg, var motivert av kjærlighet, at de ønsket å gi oss en bedre mulighet til et godt liv.

Det er dessverre ikke alltid tilfellet. For eksempel, har det i flere land vært bander som kidnapper barn og forfalsker adopsjonspapirer, for å tjene penger. Omfanget er betydelig og særdeles alvorlig. Betyr det at vi bør avskaffe internasjonal adopsjon? Nei, fordi det er mange historier med «lykkelig slutt», en kjærlig adoptivfamilie er en velsignelse for et foreldreløst barn. Men, det er stort behov for å forbedre nasjonale og internasjonale systemer for å sikre en rettmessig adopsjon og ivareta hensynet til barnas beste.

Utenlandsadopsjon vil som regel innebære et brudd i relasjonen til en eller flere signifikante personer – et brudd som kan være traumatisk. Og hvis barnet ikke vet hvorfor det ble gitt opp til adopsjon, kan det lett konstruere sin egen fantasihistorie om hvordan det var. For enkelte vil uvissheten være som et gnagsår i underbevisstheten, og bare tanken om at man kanskje ble gitt bort uten kjærlighet, kan føre til følelsen: «Jeg er ikke elskverdig.»

Den tidligste erfaringen med primære omsorgsgivere vil hjernen bruke til å danne forventninger om hvordan andre mennesker vil oppføre seg. Hvis man, for eksempel, har hatt en omsorgsgiver som var «upålitelig», kan man lære å gi uttrykk for ens behov aggressivt eller høylytt. Det kan også føre til at barnet er «klengete».

Som voksen kan man bli angstfull og ha vanskeligheter for å stole på andre. Generelt sett er utenlandsadopterte mer redd for, og sensitive for, tegn på sosial avvisning og brudd på relasjoner. Og de har et større behov for omsorg, intimitet og bekreftelse på at de er verdsatt av signifikante andre, enn ikke-adopterte.

Men det er mange som klarer seg bra, ikke minst på grunn av at adoptivforeldre ofte er gode, sammenliknet med biologiske foreldre.

Barn adoptert fra utlandet har ofte ekstra risikofaktorer med seg i bagasjen. Mange har bodd flere år på barnehjem hvor de fikk lite én-til-én kontakt, mangelfull ernæring, og lite stimulering både fysisk og mentalt.

Forskning viser at adoptivbarn har noe økt risiko for en rekke lidelser og plager sammenliknet med befolkningen for øvrig. Adopterte skårer lavere på skoleprestasjoner, rusmisbruk er mer utbredt, og forekomst av selvmord er høyere.

Det er dessverre mangelfull oppfølging av adoptivfamilier i Norge og altfor lite kompetanse hos hjelpeinstanser. Mange kommuner har ikke engang rutiner for å ivareta adoptivbarns særskilte behov i barnehage, skole og helsetjeneste.

Norge er forpliktet til å gi adopterte oppfølging. Derfor må det opprettes et nasjonalt kompetansesenter, og familiene må gis bedre hjelp og råd av helsepersonell med adopsjonsfaglig kompetanse. Det er også behov for mye mer støtte fra myndighetenes side til de som ønsker søke sitt opphav, både før, under og etter tilbakereiser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.