Norge tar allsangbølgen

Ifølge sosiolog Kjetil Rolness er allsang den minst kule sangformen som finnes. Likevel er hundretusener av nordmenn bitt av allsangbasillen.

– Allsang er jo den minst kule sangformen som eksisterer. Det er så ekstremt folkelig, og man synger sanger som ungdommen synes er døve, sier sosiolog og popkulturviter Kjetil Rolness.

Siden 1931 har «Allsång på Skansen» vært et av Sveriges mest populære programmer. Først den siste tida har allsangbølgen truffet Norge for alvor. Den norske versjonen «Allsang på Grensen» har i sommer hatt 446 000 seere på det meste, og har et gjennomsnitt på 392 000.

Men fenomenet er ikke helt nytt i Norge. På 90-tallet gjorde NRK suksess med programmer som «Lollipop» og «Da Capo», mens «Beat for Beat» feirer tiårsjubileum i høst.

På det meste ble «Da Capo» sett av over 1,1 millioner seere, mens Ivar Dyrhaugs uhøytidelige sangkonkurranse på det meste er blitt sett av hele 1,2 millioner nordmenn.

POPULÆRT: "Allsang på Grensen" har hatt nærmere 500 000 seere på det meste. På scenen: Timbuktu, Tone Damli Aaberge og The Herreys. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET
MINST KULT: Allsang er den minst kule sangformen som eksisterer, mener sosiolog Kjetil Rolness. Her er det Carola og Alexander Rybak som er forsangere. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET
FÅR FREMFØRE EGNE SANGER: Det er blant årsakene til at et bredt spekter av artister stiller opp i programmet, tror Per Sundnes. Her er det Hallelujah-kameratene som er på besøk i Halden.
PROGRAMLEDERE: Tommy Steine og Katrine Moholt (til høyre), her sammen med Maria Arredondo. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET
STOR PR-VERDI: For artister som Hanne Krogh i "Allsang på Grensen". Foto: STELLA PICTURES

Verdt hundretusener
Et vidt spekter av artister har stilt opp på «Allsang på Grensen», fra Sputnik, Lillebjørn Nilsen og Tone Damli Aaberge til Jaa9 og OnklP, Timbuktu og Paperboys. Men hvorfor vil alle være med?

– Fordi det er så i tida. Og de får synge sine egne sanger. Når det er så få musikkprogrammer: hvorfor skal man ikke stille opp?, sier popkulturekspert Per Sundnes.

Pr-rådgiver Geir Bjørli i Geelmuyden. Kiese mener det har stor pr-verdi å være med på denne typen programmer i beste sendetid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tilsvarende reklame ville garantert kostet et par hundre tusen kroner. Konseptet har vist seg å favne mye bredere enn dem man vanligvis ville puttet i allsangsjangeren, og artisten når ut til omtrent en halv million i beste sendetid, sier han.

IKKE NYTT: Rune Larsen allsang seg gjennom 30 "Lollipop"-programmer i perioden 1989-1995. Foto: JAN T. ESPEDAL
IKKE NYTT: Rune Larsen allsang seg gjennom 30 "Lollipop"-programmer i perioden 1989-1995. Foto: JAN T. ESPEDAL Vis mer

Frykter ikke folkelighet
Rolness tviler på om rockeband som DumDum Boys og Raga Rockers, og for den saks skyld Mira Craig, hadde gjort seg bra på allsangscenen. De er populære i for få miljøer, hevder han.

– At Paperboys prøver å få folk til å synge med, er imponerende. Det er jo ikke alle som kan tekstene. Og teksten skal jo ikke synges engang, men snakkes. «’Allsnakk’ på Grensen». Om Paperboys får til dette, skal de ha stor respekt for det, sier Rolness.

Dagbladet var til stede da Paperboys inntok Halden og allsangscenen for noen uker siden. Vokalist Vinnie, som også deltok i TV 2s «Korslaget», var fornøyd med å ta del i konseptet og fryktet ikke et folkelig stempel.

– Nei, he-he. Jeg passer på å nyte øyeblikket og tenker ikke på hva andre synes.

DA CAPO: Ingen lille julaften uten Vidar Lønn-Arnesen og allsang, her fra 2001. Foto: ARNE V: HOEM
DA CAPO: Ingen lille julaften uten Vidar Lønn-Arnesen og allsang, her fra 2001. Foto: ARNE V: HOEM Vis mer

Demokratisk sang
Elisabeth Andreassen, artist og kjent allsangdeltaker, mener fellesskapsfølelsen er viktig for konseptets popularitet.

– Allsang er hjertelig, og gir en følelse av fellesskap. I små bygder i Sverige brukes kor og sang for å få et sosialt nettverk. Når slike konsepter går på tv, så sprer allsangfenomenet seg til bygder og små steder, sier hun.

Rolness påpeker det demokratiske i allsangen, og karakteriserer den som anti-elitistisk.

– En må vel kunne si at allsang generelt er den mest demokratiske formen for kultur som finnes. Du kan ikke synge låter som bare noen få kan. Dessuten synger man med hvert sitt nebb. Allsang kamuflerer dem som er dårlige til å synge. Det som er interessant, er at det også er umulig å skille seg ut positivt – allsang kamuflerer også de virtuose prestasjonene. Om man prøver seg på en Mariah Carey, blir det tatt ille opp, sier Rolness.

USLÅELIG: Ingen slår "Beat for beat" på ratinglistene. Foto: AGNETE BRUN/DAGBLADET
USLÅELIG: Ingen slår "Beat for beat" på ratinglistene. Foto: AGNETE BRUN/DAGBLADET Vis mer
EN KLASSIKER: Ivar Ruste i "Husker du", her med Dagfinn Mathisen. Foto: SCANPIX
EN KLASSIKER: Ivar Ruste i "Husker du", her med Dagfinn Mathisen. Foto: SCANPIX Vis mer