Norge tar allsangbølgen

Ifølge sosiolog Kjetil Rolness er allsang den minst kule sangformen som finnes. Likevel er hundretusener av nordmenn bitt av allsangbasillen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

– Allsang er jo den minst kule sangformen som eksisterer. Det er så ekstremt folkelig, og man synger sanger som ungdommen synes er døve, sier sosiolog og popkulturviter Kjetil Rolness.

Siden 1931 har «Allsång på Skansen» vært et av Sveriges mest populære programmer. Først den siste tida har allsangbølgen truffet Norge for alvor. Den norske versjonen «Allsang på Grensen» har i sommer hatt 446 000 seere på det meste, og har et gjennomsnitt på 392 000.

Men fenomenet er ikke helt nytt i Norge. På 90-tallet gjorde NRK suksess med programmer som «Lollipop» og «Da Capo», mens «Beat for Beat» feirer tiårsjubileum i høst.

På det meste ble «Da Capo» sett av over 1,1 millioner seere, mens Ivar Dyrhaugs uhøytidelige sangkonkurranse på det meste er blitt sett av hele 1,2 millioner nordmenn.

Verdt hundretusener Et vidt spekter av artister har stilt opp på «Allsang på Grensen», fra Sputnik, Lillebjørn Nilsen og Tone Damli Aaberge til Jaa9 og OnklP, Timbuktu og Paperboys. Men hvorfor vil alle være med?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer