LOVFESTER: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har sendt ny klimalov ut på høring. .
LOVFESTER: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har sendt ny klimalov ut på høring. .Vis mer

Hovedleder: Klimalov

Norge trenger en klimalov som forplikter

Vi har ikke tid til å vente til 2030 og 2050 med å se om vi rakk å bremse klimaendringene.

Meninger

Regjeringen har nå sendt ut et forslag til klimalov på høring. Initiativet kom fra Stortinget, og hensikten er å slå fast utslippsmål for 2030 og 2050 og å regulere rapporterings- og styringsmekanismer mellom storting og regjering på klimaområdet.

Det mangler ikke forpliktelser og mål i klimapolitikken, og hvis denne loven skal ha noen verdi må loven strammes kraftig til etter høringsrunden. Klimapolitikken må inn på et spor hvor konkrete tiltak og kontinuerlig oppfølging erstatter langsiktige ambisjoner. Det mest forpliktende regjeringen har lagt inn i klimaloven, er foreløpig en lovfesting av Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det er forsåvidt bra, det åpner for at det kan bli lettere å saksøke staten for manglende oppfølging av klimatiltak. Flere har tidligere vurdert å gå til rettslige skritt, nå sist Greenpeace og Natur og ungdom som vurderer å gå til søksmål mot staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112 i forbindelse med den 23. konsesjonsrunden og oljelisenser til arktiske områder.

I Nederland vant klimaorganisasjonen Urgenda fram i retten i fjor sommer med et søksmål mot den nederlandske staten. Den nederlandske staten ble dømt til å redusere klimagassutslippene med minst 25 prosent av utslippsnivået fra 1990 innen 2020. Saken er anket.

Kampen mot klimaendringene bør helst stå andre steder enn i rettssalene. Hensikten med klimaloven bør være å sørge for at vi ikke kommer dit, og det skjer best ved å gjøre klima til en innarbeidet del av all politikkutvikling i Norge. Det er ikke klimaminister Vidar Helgesen som står for utslippene, det er det hovedsakelig landbruksministeren, olje- og energiministeren og samferdselsministeren som gjør. I Oslo har nå byrådet lagt fram et klimabudsjett sammen med sitt nye budsjett for 2017. Målet er å kutte klimagassutslippene med nær 60 prosent på fire år, og klimabudsjettet viser hvordan det skal gjøres og innenfor hvilke sektorer.

Denne metoden bør overføres til den nye klimaloven. Regjeringen bør forpliktes til å legge fram klimabudsjett som forplikter hver enkelt statsråd, både med konkrete tiltak og utslippskutt.

Med dagens utslipp er verdens karbonbudsjett brukt opp i 2040. Vi har altså ikke tid til å vente til 2030 og 2050 med å se om vi rakk å bremse klimaendringene. Da kan det faktisk være for seint.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook