SE BAK ATFERDEN: På spørsmål om hva som gjør barnevernet trygt, er svarene fra barn og unge forbløffende like. De voksne må kunne se bak «atferd» og handlinger og kunne nå inn til det barnet aller helst vil fortelle til barnevernet, skriver barnevernsproffene i Forandringsfabrikken.
Foto: Lars Eivind Bones
SE BAK ATFERDEN: På spørsmål om hva som gjør barnevernet trygt, er svarene fra barn og unge forbløffende like. De voksne må kunne se bak «atferd» og handlinger og kunne nå inn til det barnet aller helst vil fortelle til barnevernet, skriver barnevernsproffene i Forandringsfabrikken. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Barnevernet:

Norge trenger en ny barnevernsdebatt

Norge trenger en ny barnevernsdebatt, som tar utgangspunkt i svar fra barn og unge om hva som er godt barnevern.

Meninger

Dagbladet, NRK og flere medier har de siste ukene skrevet flere store saker om barnevern. Lederen i Dagbladet sist lørdag, etterlyste en ny barnevernsdebatt. Vi er enige. Den må ta utgangspunkt i svar fra barn og unge om hva som er godt barnevern.

Voksne og unge kan ha svært ulike opplevelser og beskrivelser av hva som har vært god hjelp. Det er vårt liv dette handler om. De siste ukene har vi lest flere store mediesaker om barnevernet. Foreldres erfaringer og tanker er løftet høyt. Fosterforeldre, barnevernsansatte og nasjonale myndigheter bedt om å kommentere.

Men dialogen om barnevernet kan ikke ta utgangspunkt i enkelthistorier og historiefortellinger fra voksne, om hvordan barn og unge har opplevd barnevernet – og hva vi har trengt.

Bruk av rus er ofte et uttrykk for at livet er vondt. Når unge strever med rus, må barnevernet mer enn noen gang forstå, at det må jobbes med trygghet, i tett samarbeid med ungdommen. Det er nesten umulig å bli rusfri hvis livet ikke kjennes trygt og hvis voksne bestemmer over hodet ditt.

Vi vet mange barnevernsarbeidere forstår at handlinger vi gjør og smerteuttrykk vi viser, ikke betyr at vi er vanskelige eller syke. De forstår at når et barn eller ungdom viser smerteuttrykk, kan det være en naturlig reaksjon på opplevelser fra tidligere – eller en måte å fortelle at det ikke kjennes trygt der vi bor.

Mye tvang er brukt, og fortsatt brukes mye tvang i barnevernet en del steder. Men hvordan kjennes det å være låst inne, fotfulgt eller bli lagt i bakken når du var sint eller fortvilet? Forandringsfabrikken har samlet kunnskap, fra unge i barnevernet i alle deler av landet. Noen svar er krystallklare: Bruk av isolasjon, fotfølging og det å bli lagt i bakken, setter seg i kroppen.

Noen fortsetter å ruse seg, mens de blir utsatt for mye tvang, noen må gå til behandling etter å ha blitt møtt med mye tvang. Bruk av tvang fører til nye traumer. Risikoen ved å bruke tvang må derfor alltid vurderes. Vi vet den veldig ofte er større enn risikoen ved å unngå tvang.

Barnevernet oppleves nå veldig ulikt av barn og unge, ulike steder i landet. Det kan kjennes som ulike «tidsaldre». Barnevernet vil overalt beskytte barn og sette grenser. Men noen steder blir vi møtt med enkle belønningssystemer, konsekvenser og hyppig bruk av tvang. Mange steder vil de forstå bedre, og lytter til svar om at fokus må være å spørre bak «atferd» og rus.

Å sette grenser må gjøres i samarbeid med barnet. Hvem har respekt for autoritære foreldre? Kunnskap fra traumebasert omsorg og fra barn i barnevernet lærer barnevernsarbeidere at de voksne først må vise tillit for å få tillit, så kan det bli tryggere og så kan de sette grenser, i samarbeid med ungdommen. Dette kan ta tid og de voksne må være tålmodige.

At barnevernet skal samarbeide med barn, så langt det er mulig, er del av barnevernloven. Det er en menneskerett og heldigvis gjelder den også barn. Å samarbeide med, betyr IKKE at barn alltid skal få viljen sin. Men det betyr å alltid lytte til barn sånn at barnets beskrivelser og ønsker trygt kan komme fram. Deretter skal det barnet sier vurderes og følges så langt det er mulig.

Det er vårt liv og vi skal leve i dette livet, hver eneste dag. Når det ikke følges, skal det begrunnes og vurderingene skal dokumenteres.

Et svært klart råd går igjen og igjen fra barn og unge. For å kunne fortelle hvordan livet kjennes og hva de trenger, må barnevernet oppleves trygt. På spørsmål om hva som gjør barnevernet trygt, er svarene forbløffende like. De voksne må kunne se bak «atferd» og handlinger og kunne nå inn til det barnet aller helst vil fortelle til barnevernet. De voksne må «grave», på ydmyke og kloke måter, for bedre å forstå hvorfor noen barn heller vil bo hjemme, selv når noe er vanskelig der.

Når det bestemmes at barn skal flyttes, må barnevernet samarbeide tett med barnet. Også nemnd og rettsapparat må lytte mer direkte på barn og legge vekt på å forstå dypere hva barnet mener er best for seg.

Erfaringer og råd direkte fra barn og unge om hva som gjør livet bedre og hva som må forandres, må tydeligere fram. Svarene finnes i organisasjoner for barn i barnevernet. Forandringsfabrikken er en av dem og har siden 2008 systematisk møtt 12- til 20-åringer i samlinger rundt i hele landet. Nesten 1200 barn og unge har det siste tiåret delt av sin kunnskap om barnevernet og i 2017 åpnet Forandringsfabrikken et kunnskapssenter.

Vi er helt sikre på at svarene fra barn og unge nå tydeligere må fram, for at barnevernet skal bli klokere. Utviklingen av barnevernet må i tillegg bygge på foreldres svar på hvordan de vil bli møtt når staten griper inn, i familier der barn ikke får en god nok oppvekst.

De siste årene har unge i barnevernet og fagfolk utviklet barnevernet sammen, i store utviklingsarbeid, kalt Mitt Liv. Barnevernledere og unge har laget anbefalinger til Norge, om hva som er godt kommunebarnevern for barn. Modige og kloke barnevernsarbeidere fra mer enn 200 kommuner i alle fylker i landet, har prøvd ut arbeidsmåter foreslått av unge.

Nå lages anbefalinger om hva som er gode barnevernsinstitusjoner, bygd på svar fra et stort utvalg unge i barnevernsinstitusjon og ansatte i 22 modige barnevernsinstitusjoner.

Vi forstår at voksne vil hjelpe, vil ha kontroll og at de kan bli redde. Hovedsvaret fra barn i barnevernet er at for å få til dette, er trygghet og tillit grunnleggende og avgjørende. For å kunne hjelpe oss, må barnevernsarbeidere nå inn til oss, mer enn å «ramme oss inn».

Altfor mange av oss har opplevd veldig vonde ting i oppveksten. Det norske barnevernet må fortsette i den retningen det har utviklet seg de siste årene. Barn og unge må møtes med varme og med ydmykhet – og barnevernet må alltid samarbeide tettest med oss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook