DEBATT

Barnevernet:

Norge trenger en ny barnevernsdebatt

Norge trenger en ny barnevernsdebatt, som tar utgangspunkt i svar fra barn og unge om hva som er godt barnevern.

SE BAK ATFERDEN: På spørsmål om hva som gjør barnevernet trygt, er svarene fra barn og unge forbløffende like. De voksne må kunne se bak «atferd» og handlinger og kunne nå inn til det barnet aller helst vil fortelle til barnevernet, skriver barnevernsproffene i Forandringsfabrikken.
Foto: Lars Eivind Bones
SE BAK ATFERDEN: På spørsmål om hva som gjør barnevernet trygt, er svarene fra barn og unge forbløffende like. De voksne må kunne se bak «atferd» og handlinger og kunne nå inn til det barnet aller helst vil fortelle til barnevernet, skriver barnevernsproffene i Forandringsfabrikken. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Dagbladet, NRK og flere medier har de siste ukene skrevet flere store saker om barnevern. Lederen i Dagbladet sist lørdag, etterlyste en ny barnevernsdebatt. Vi er enige. Den må ta utgangspunkt i svar fra barn og unge om hva som er godt barnevern.

Voksne og unge kan ha svært ulike opplevelser og beskrivelser av hva som har vært god hjelp. Det er vårt liv dette handler om. De siste ukene har vi lest flere store mediesaker om barnevernet. Foreldres erfaringer og tanker er løftet høyt. Fosterforeldre, barnevernsansatte og nasjonale myndigheter bedt om å kommentere.

Men dialogen om barnevernet kan ikke ta utgangspunkt i enkelthistorier og historiefortellinger fra voksne, om hvordan barn og unge har opplevd barnevernet – og hva vi har trengt.

Bruk av rus er ofte et uttrykk for at livet er vondt. Når unge strever med rus, må barnevernet mer enn noen gang forstå, at det må jobbes med trygghet, i tett samarbeid med ungdommen. Det er nesten umulig å bli rusfri hvis livet ikke kjennes trygt og hvis voksne bestemmer over hodet ditt.

Vi vet mange barnevernsarbeidere forstår at handlinger vi gjør og smerteuttrykk vi viser, ikke betyr at vi er vanskelige eller syke. De forstår at når et barn eller ungdom viser smerteuttrykk, kan det være en naturlig reaksjon på opplevelser fra tidligere – eller en måte å fortelle at det ikke kjennes trygt der vi bor.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer