ØNSKER FAGHØYSKOLER: LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: NTB Scanpix
ØNSKER FAGHØYSKOLER: LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Norge trenger faghøyskoler

Hvis vi mener alvor med omstilling i næringslivet, er et fornyet grep om fagskolene avgjørende.

Meninger

Utdanningssektoren i Norge har en stor, grunnleggende utfordring. Mens Norge utdanner stadig flere akademikere, har yrkesrettet utdanning kommet i bakleksa. Det er stort behov for flere med yrkesfaglig utdanning. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at det vil være en underdekning på 90 000 fagarbeidere i 2035. Samtidig faller søkertallene til yrkesfag, og frafallet er stort. I fjor var det 250 000 studenter ved høgskoler og universiteter, mens det bare var 15 500 studenter ved de offentlige fagskolene.

Denne skjevfordelingen er trolig kunstig høy, og skyldes lite kunnskap om høyre yrkesfaglige utdanningsløp, lav status og manglende statlig koordinering.

Regjeringen skal denne høsten legge fram en stortingsmelding om fagskolene, som kan være selve nøkkelen for å skape et mer velfungerende utdanningssystem for yrkesfagene. Fagskolene er et halvt til toårige utdanningsløp, yrkesrettede og bygd videre på yrkesfaglig videregående utdanning. Med de er ikke godt kjent - også blant rådgivere i utdanningssystemet, lite omtalt i mediene og med en desentralisert organisering og lite enhetlig finansiering. LO-leder Gerd Kristiansen foreslo i gårsdagens Klassekampen å skape en ny type «statlige faghøyskoler». Det er en fornuftig tanke.

Dersom staten overtar eierskap og finansiering av fagskolene vil det være enklere å utnytte fagskolenes potensial. Statlig koordinering kan gi større samsvar mellom utdanningene som tilbys, og arbeidslivets kompetansebehov. Da vil det også være enklere å gjøre det mulig for studenter å hoppe mellom ulike utdanningsløp - fra fagskoler til høyskoler og universiteter, og andre veien. Det vil kreve fleksibilitet blant partene å få til en slik løsning, men gevinsten vil være et høyere utdanningssystem som er bedre tilpasset hver enkelt students, og samfunnets, krav til omstilling.

Oljenedturen har allerede sendt Norge inn i den lenge varslede omstillingen av næringslivet. Et løft for fagskolene vil være et avgjørende bidrag til å lykkes. Den styrkede fagskolen kan både sikre mer yrkesfaglig rekuttering og bidra til etter- og videreutdanning. Halvparten av fagskoleplassene er deltidsstudier, som både er attraktive for arbeidsgivere som kan tilpasse studiene etter lokale behov, og attraktive for vokse mennesker med behov for ny kompetanse samtidig som lønnen ikke faller helt bort. Hvis vi mener alvor med omstilling, er et fornyet grep om fagskolene avgjørende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook