DEBATT

Debatt: Yrkesutdanning

Norge trenger flere fagfolk

Samfunnet vårt har ikke bare behov for akademikere. Mangel på fagfolk kan nemlig få katastrofale følger for norsk næringsliv og framtida.

ETTERSPURT: Jeg kjenner jeg himler med øynene når jeg leser noen av yrkesfagmytene. Spesielt siden yrkesfaglige studieretninger ikke er det samme som før. Flertallet av yrkene er svært etterspurte, og svært varierte, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
ETTERSPURT: Jeg kjenner jeg himler med øynene når jeg leser noen av yrkesfagmytene. Spesielt siden yrkesfaglige studieretninger ikke er det samme som før. Flertallet av yrkene er svært etterspurte, og svært varierte, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I disse dager skal flere ungdommer søke seg inn på videregående. Mange lurer sikkert på om de skal velge en studiespesialiserende eller yrkesfaglig studieretning. Som storesøster og adjunkt, tenkte jeg å kaste litt lys over saken.

Yrkesfag har vært upopulært svært lenge. I fjor skrev elektrikeren Kristoffer Rye at skoleleie ungdommer ble rådet til å søke på yrkesfag. Ifølge Rye skulle en nesten tro at yrkesfag var en «bås». Denne «båsen» var tilegnet elever som ikke var gode nok for en bachelor. Det ble ikke bedre da jeg leste en artikkel fra iTromsø. Der kunne Stein Windfeldt fortelle at myter og lite kunnskap om yrkesfag har ført til alvorlig mangel på arbeidskraft.

Jan Tore Sanner (H) bekreftet dette i en artikkel fra mai 2019. Der kom de fram til en skremmende oppdagelse. Norge ville nemlig mangle nesten 100.000 fagarbeidere i 2030! Du som leser, vil sikkert tro at han krisemaksimerer. Dessverre kan Fagbladet bekrefte at vi mangler fagarbeidere allerede nå. Bygg og anleggsbransjen mangler allerede over 13 000 arbeidstakere. Helsesektoren vil mangle 18 000 årsverk i 2035. Dette må være grusomt å lese for samtlige.

Heldigvis er dette i ferd med å endre seg. I 2019 kunne regjeringen.no komme med følgende gladnyhet. 51 prosent av VG1-søkerne hadde nemlig valgt yrkesfag. I samme artikkel står det at elevene vil få tidligere spesialisering fra 2020. Dette vil gagne både elevene og landet vårt. Videre kunne SSB fortelle at tre av fire lærlinger er i jobb året etter de har tatt fagprøven.

Mens vi snakker om jobb, la oss se på lønn. Ifølge utdanning.no har frisører en årslønn på 349.000 kroner. En elektriker tjener minst 444.840 kroner i året. En nyutdannet adjunkt med opprykk tjener 489.700 kroner per år.

I motsetning til fagarbeidere, har flere adjunkter med opprykk et studielån. En tømrer har (sannsynligvis) ikke dette med mindre de har høyere utdanning i verktøykassa. Ja – du leste riktig. Fagarbeidere har dessuten flere valgmuligheter. Ifølge NHO kan fagarbeidere ta mesterbrev, fagskole, påbygg til generell studiekompetanse samt Y-veien.

I 2019 spyttet regjeringen 40 millioner i utviklingsmidler. Dette skulle brukes til å heve kvaliteten i fagskoleutdanningen. I tillegg sier fagskolen.info følgende: «Alle som får vitnemål fra fagskoler etter 1. juli 2018 skal få studiepoeng som betegnelse for oppnådd læringsutbytte og normert studietid på vitnemålene sine».

Dessuten er det en prekær faktor vi ikke kan ignorere. Faktoren jeg snakker om er arbeidsmiljø. Kombinasjonen av interesse og variasjon er viktig uansett jobb. Elektrikere, ungdomsarbeidere og rørleggere jeg snakket med, kunne fortelle at ingen av dagene var like. I tillegg var flere av dem genuint interesserte i yrket sitt. Det samme gjaldt de som ble intervjuet på utdanning.no.

Jeg kjenner jeg himler med øynene når jeg leser noen av yrkesfagmytene. Spesielt siden yrkesfaglige studieretninger ikke er det samme som før. Flertallet av yrkene er svært etterspurte, og svært varierte. For det andre tjener fagarbeidere opp mot den norske gjennomsnittslønnen. I tillegg får fagarbeidere studiepoeng for å ta fagskoleutdanning. Videre er det muligheter for høyere utdanning som gir verdsatt kompetanse. En bør heller ikke glemme at mange fagarbeidere elsker yrket sitt.

Samfunnet vårt har ikke bare behov for akademikere. Det hjelper lite å kunne utføre enhetscelletransformasjoner hvis stueveggen din har enorme hull. Derfor oppfordrer jeg (fylkes) kommunene til å skaffe/skape lærlingplasser til framtidige fagfolk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer