PRISVERDIG: Robert Mood er en av få norske offiserer som våger å ytre seg kritisk om norsk forsvarpolitikk. For det er han belønnet med Fritt Ords pris. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
PRISVERDIG: Robert Mood er en av få norske offiserer som våger å ytre seg kritisk om norsk forsvarpolitikk. For det er han belønnet med Fritt Ords pris. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Norge trenger frittalende offiserer

De trosser frykten for å delta i den offentlige debatten.

Kommentar

I går mottok generalløytnant Robert Mood Fritt Ords pris for 2016. Begrunnelsen er at han har vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet. Mood har ytret seg om de norske styrkene i Afghanistan, Syria-krigen, nedbyggingen av hæren og forholdet til Russland.

Noen mener at det er kontroversielt. Norge lever etter mantraet «tverrpolitisk enighet om forsvars- og utenrikspolitikken», og særlig innad i Forsvaret er det lett å bli stemplet som illojal hvis man flagger innvendinger i offentligheten mot den vedtatte politikken. Civita-leder Kristin Clemet har tatt en formalistisk tilnærming til Robert Moods frittalenhet. Hun hevder at det er hans posisjon som embetsmann som gjør hans deltakelse i den politiske debatten problematisk. Og hun synes det er merkelig at ikke mediene reflekterer over dette.

Det er ikke merkeligere enn at medier både søker og berømmer kvalifisert kritikk av den tilsynelatende brede enigheten om for eksempel norske styrkers engasjement i utlandet. Det er vesentlig for en opplyst debatt at oberstløytnant Tormod Heier nå uttaler til medier som Aftenposten og Klassekampen at Norges Syria-bidrag er «bortkastet», «risikabelt» og i verste fall kan styrke IS. Riktignok måtte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen rykke ut og kalle Heiers innvendinger for «spissformuleringer» og «urimelige påstander». Men enkelte problemstillinger må spisses heller enn å pakkes inn i bomull.

Tormod Heiers kvalifikasjoner og motiver for å uttale seg bør ikke betviles. Han er forsker og foreleser ved Forsvarets stabsskole og er spesialist på militære operasjoner i utlandet. Til Aftenposten sier han om Syria-bidraget at «så lenge Forsvaret ikke selv gir informasjon om hva de har tenkt er det vanskelig for det sivile samfunnet i Norge å etterprøve vurderingene og følge utviklingen i oppdraget.»

Han får støtte fra flaggkommandør og forsvarsekspert Jacob Børresen som kaller det en utfordring at Norge går på autopilot i forhold til USAs ønsker. Han sier at det er et problem når de viktigste forsvarspolitiske miljøene og universitetsmiljøene i Norge «er så fraværende i debatten». Her er Børresen tungt inne på det viktige poenget i problemstillingen - fraværet av de kvalifiserte stemmene i vurderingen av forsvarsminister Ine Eriksen Søreides Syria-plan.

Både Forsvarsdepartementet og Forsvarssjefen viser til «bred internasjonal enighet om at ISIL må bekjempes». Det er vel heller ingen nasjonal uenighet om det. Spørsmålet er bare hvorledes? Hva er smart norsk innsats? Det er en debatt som kan føres offentlig uten at nasjonale sikkerhetshensyn kompromitteres. Det har Fritt Ord forstått.