KOMMENTARER

Norge trenger frittalende offiserer

De trosser frykten for å delta i den offentlige debatten.

PRISVERDIG: Robert Mood er en av få norske offiserer som våger å ytre seg kritisk om norsk forsvarpolitikk. For det er han belønnet med Fritt Ords pris. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
PRISVERDIG: Robert Mood er en av få norske offiserer som våger å ytre seg kritisk om norsk forsvarpolitikk. For det er han belønnet med Fritt Ords pris. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

I går mottok generalløytnant Robert Mood Fritt Ords pris for 2016. Begrunnelsen er at han har vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet. Mood har ytret seg om de norske styrkene i Afghanistan, Syria-krigen, nedbyggingen av hæren og forholdet til Russland.

Noen mener at det er kontroversielt. Norge lever etter mantraet «tverrpolitisk enighet om forsvars- og utenrikspolitikken», og særlig innad i Forsvaret er det lett å bli stemplet som illojal hvis man flagger innvendinger i offentligheten mot den vedtatte politikken. Civita-leder Kristin Clemet har tatt en formalistisk tilnærming til Robert Moods frittalenhet. Hun hevder at det er hans posisjon som embetsmann som gjør hans deltakelse i den politiske debatten problematisk. Og hun synes det er merkelig at ikke mediene reflekterer over dette.

Det er ikke merkeligere enn at medier både søker og berømmer kvalifisert kritikk av den tilsynelatende brede enigheten om for eksempel norske styrkers engasjement i utlandet. Det er vesentlig for en opplyst debatt at oberstløytnant Tormod Heier nå uttaler til medier som Aftenposten og Klassekampen at Norges Syria-bidrag er «bortkastet», «risikabelt» og i verste fall kan styrke IS. Riktignok måtte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen rykke ut og kalle Heiers innvendinger for «spissformuleringer» og «urimelige påstander». Men enkelte problemstillinger må spisses heller enn å pakkes inn i bomull.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer