Kongens tale på hagefesten i Slottsparken vakte stort oppstyr. Nesten like mye som tildelingen av krigsdekorasjonene i 2011, da statsministeren ønsket å overta det som tradisjonelt hadde vært kongens oppgave og ble møtt med kraftige protester.
John Olav Egeland sa dengang at kongebølgen var et uttrykk for en ny type nasjonalisme, en høyrenasjonalisme som anser norsk som et etnisk-kulturelt begrep og ikke statsborgerskaplig og konstitusjonelt. Kampen står om Kongeriket Norges fremste symbol.
Bakgrunnen for den nye nasjonalismen er at nasjonalstaten ikke lenger skaper den samhørighet den en gang gjorde. Pakten mellom samfunnsklassene som formet det 20. århundrets velferdsstat er under avvikling. Globaliseringen og den teknologiske utviklingen har dramatisk redusert etterspørselen etter ukvalifisert arbeidskraft i Vesten.
Arbeidsinnvandring driver lønningene nedover i stadig flere håndverksbransjer mens andre innvandrere tar de rent manuelle jobbene. Likestillingen og den seksuelle revolusjonen har endret den tradisjonelle familiestrukturen, og mange menn opplever at de har blitt frarøvet muligheten for en identitet som familiefar. Den industrielle samfunnsstrukturen med sin klasseidentitet bryter sammen og erstattes av en individualisert kultur der enhver er sin egen lykkes smed. Things fall apart.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger