UNDERHOLDNINGSREDAKTØR  i NRK, Charlo Halvorsen, har møtt motstand de siste ukene for Trygdekontorets behandling av Kari Jaquesson.- Pust med magen. Klagene er tegn på at dere er relevante, skriver artikkelforfatteren.    Foto: Truls Brekke
UNDERHOLDNINGSREDAKTØR i NRK, Charlo Halvorsen, har møtt motstand de siste ukene for Trygdekontorets behandling av Kari Jaquesson.- Pust med magen. Klagene er tegn på at dere er relevante, skriver artikkelforfatteren. Foto: Truls BrekkeVis mer

Norge trenger NRK

Den unike posisjonen som lisensfinansiering gir, kan og bør brukes til å krenke.

Meninger

Jeg var en av de som synes Thomas Seltzer, Trygdekontoret og NRK gikk over streken i det som senere skulle bli omtalt som Krenkelses-gate.  

Det vil si, jeg syntes det der og da. I de etterfølgende dagene har det blitt bevist igjen og igjen, og i enda større grad enn selv Seltzer kunne håpe på/frykte, at innslaget ikke bare er betimelig, men også viktig. Krenkekrigen eskalerte gjennom sammenligninger med voldtekt og hevnporno, og trussel om politianmeldelse. Trygdekontoret gikk ikke over streken. De pekte på streken. Og lente seg tilbake mens krenkelsesbataljonen på andre siden tråkket langt over i tunge, klumpete soldatsko.  

Hvis jeg må velge mellom å leve i et samfunn hvor frykten for å støte oppleves begrensende, og et samfunn hvor streken blir tråkket på, og noen ganger også tråkket over - så velger jeg det siste. Hver gang.  

Nok om det. Det finnes flere kronikker som oppsummerer Krenkelses-gate på bedre måter enn jeg selv klarer. For hvis man tar et skritt tilbake fra streken, så sees konturene av nok en betimelig og viktig diskusjon: Rollen til NRK.    

Hvorfor finnes NRK? De siste årene har NRK blitt en tannløst monster som i en krevende mediehverdag har søkt å være relevante ved å imitere de kommersielle aktørene uten å ha de samme midlene. Det er ikke bare vanskelig, men også lite ønskelig. De som lever av annonsekroner lever av aksept. De lever av at den grå massen ikke føler for mye i den ene eller andre retningen. Én krenkelse er én tapt annonsekrone.  

Et NRK som søker å konkurrere på disse premissene bør ikke motta lisenskroner, men annonsekroner. Og her ligger kanskje kimen til identitetskrisen NRK er i. De er noe midt i mellom.  

Det er håp.  

For første gang på lenge ser jeg hvorfor og hvordan NRK er relevante, og kan fortsette å være relevante også i fremtiden.    

Derfor finnes NRK. Den unike posisjonen som lisensfinansiering gir, kan og bør brukes til å utfordre alle vi som ser på, og ikke ser på. Til å fortsette å skape og stimulere til debatt. Til å nekte å godta et samfunn hvor god smak er den eneste smaken. Til å stå oppreist når andre vil sitte, og sitte når andre reiser seg. Til å tørre og ha råd til å stå alene. Lenge nok til at vi vender tilbake. Til å være upopulære. Til å fortsette å lage programmer som har 5000 seere. Til å avslutte programmer som har 500.000 seere.  

Og til å krenke. Menn og kvinner. Rike og fattige. Nordmenn og utlendinger. Venstre og høyre. Kari Jaquesson og Jimmie Åkesson. Alle.   

Dette NRK'et ønsker jeg å gi mer lisenspenger til enn jeg gjør i dag. Gjerne over skatteseddelen. En trygdeordning hvor klienten NRK aldri skal være nødt til å finne lønnet arbeid.  

Så kjære NRK, når dere diskuterer de siste ukers hendelser internt, basert på den økte mengden krenkeklager, så ber jeg dere puste med magen. Klagene er tegn på at dere er relevante.  

Paradoksalt nok bør dere ha interne mål om å få flere slike klager, ikke færre. Her jeg fra utsiden observer et forvirret NRK er dette den eneste måten dere overlever på. Og best av alt, ingen av de andre medieaktørene kan kopiere en slik posisjon. Stay trygda, NRK! Norge trenger dere. Et monster med tenner.