Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Norge uforberedt på klimaendringer

Vi kan ikke velge mellom å tilpasse oss eventuelle endringer eller å redusere klimagassutslipp. Vi må gjøre begge deler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET FINNES IKKE dårlig vær, bare dårlige klær. Men kanskje blir det ikke tilstrekkelig å ha gode klær i framtiden? I sin kronikk i Dagbladet 22. september påpekte Forskningsrådets Arvid Hallén behovet for kunnskap om klimaendringer. Det er slående at Norge verken kunnskapsmessig eller planleggingsmessig er forberedt på å tilpasse seg klimaendringer.Norge er i ferd med å bli rammet av klimaendring. På grunn av menneskeskapt global oppvarming, er disse endringene raskere og mer dramatiske enn vi har opplevd før. Andre steder i verden har hetebølger og ekstremvær blitt knyttet direkte til global oppvarming. I tillegg kan global oppvarming føre til oversvømmelse av lavtliggende kystområder og øyer, tørke forskjellige steder i verden, mer intens nedbør og flom i andre, samt kraftigere sykloner i nær framtid. Det er ikke slik at vi kan velge mellom å tilpasse oss eventuelle endringer eller å redusere klimagassutslipp. Vi må gjøre begge deler. Utslippene må reduseres for å unngå enda større klimaendringer. Men uansett klimatiltak vil tidligere utslipp føre til at klimaet endrer seg ubønnhørlig de neste tiårene. Derfor er vi nødt til å forberede oss på klimaendringer i tillegg til å gjennomføre klimatiltak.

FORRIGE UKE LA lavutslippsutvalget fram sin rapport. Det har vært mye fokus i Norge på hva som skal til for å begrense klimagassutslippene, og det med rette - dessverre ligger vi foreløpig veldig langt etter å kunne nå de utslippsbegrensingene vi er forpliktet til i Kyoto-protokollen. I framtiden må dessuten langt sterkere lut til om global oppvarming skal bremses. Men jeg vil fokusere her på en side det til nå har vært veldig liten oppmerksomhet om - at vi er uforberedt på klimaendringer. Mangelen på oppmerksomhet om at det haster med tilpasning, både i media og fra myndighetenes side, kan komme av at vi har trodd at klimaendringene ligger langt fram i tid, og at Norge ved første øyekast ikke ser ut til å være spesielt sårbart overfor klimaendringer. Begge disse antakelsene er gale, og kan føre til at effektene av klimaendringene på samfunnet vårt kan bli mye mer dramatiske enn nødvendig. Har vi en falsk trygghetsfølelse? Forskning som nylig er blitt publisert, blant annet i det internasjonale tidsskriftet Ambio, stiller spørsmål ved om vår trygghet er berettiget. I likhet med andre europeiske land som har store økonomiske ressurser, teknologisk kunnskap og solide institusjoner, har det vært en underforstått forestilling om at bare vi kjenner til hvordan global oppvarming vil arte seg i form av endret nedbør, temperatur og vindforhold lokalt, kan vi tilpasse oss automatisk på en måte som begrenser negative skadevirkninger og til og med dra nytte av eventuelle positive effekter. Men det er lite som tyder på at det er slik.

IFØLGE KLIMAMODELLER kan Norge komme til å oppleve en økning i gjennomsnittstemperaturer på mellom 1 og 2,5 grader de neste 50 år, med størst oppvarming i innlandet og i nord og med store geografiske forskjeller. De direkte effektene av disse endringene på klimasensitive sektorer som landbruk, infrastruktur, transport og turisme kan være både positive og negative, som økt vekstsesong eller økt forekomst av erosjon. Men det urovekkende er at andre, mindre direkte, effekter kan ha store uforutsette og mer gjennomgripende konsekvenser for samfunnet. For det første tyder forskning på at indirekte effekter av klimaendringer - som endring i etterspørsel - er viktigere enn de direkte effektene på produksjon i en sektor. Videre vil økning av sjøtransport, oljeutvinning og innføring av fremmede arter i Barentshavet kunne ha mer dramatiske effekter på økosystemet enn den direkte effekten av temperaturøkning på fiskebestanden. For det andre vil mange av klimaeffektene være plutselige og uventede, heller enn gradvise. For eksempel kan en liten økning i gjennomsnittstemperaturen føre til stor reduksjon i antall dager med minusgrader eller snø. Når antall dager med gode snøforhold faller under en viss terskelverdi, vil et skisted kunne miste sin status som vinterdestinasjon og dermed sitt økonomiske grunnlag.

FOR DET TREDJE kan klimaendringer virke forsterkende i sektorer eller lokalsamfunn som allerede er på bristepunktet. For eksempel vil økte kostnader i langtransportnæringen, der økonomiske marginer er små, kunne føre til at firmaer går dukken. Store omstillingskostnader i landbruket, der realinntektene allerede er synkende, kan bidra til at flere og flere i den yngre generasjonen velger andre yrker. Klimaendringer vil dermed ha mest effekt på samfunnets akilleshæler, for eksempel distriktssamfunn med stor avhengighet av klimasensitive næringer, utflytting, aldrende befolkning og sviktende skatteinntekter. Sist, men kanskje aller mest urovekkende, tyder forskning på at til tross for stor økonomisk og teknologisk utvikling, blir vi faktisk bare dårligere og dårligere tilpasset selv dagens klimautfordringer. Institusjonelle rammeverk hindrer proaktive tiltak for å redusere flomrisiko på kommunenivå. Nye bygg er ofte dårligere tilpasset lokale klimaforhold som vind og nedbør enn de gamle og lokalkunnskap om klimatilpassede byggemetoder er i ferd med å gå tapt. I de fleste offentlige og økonomiske sektorer kommer kortsiktige krav om økt kostnadseffektivitet foran mer langsiktig reduksjon av klimarisiko.

BÅDE ØKONOMISK, INTITUSJONELT og teknologisk er vi derfor dårlig forberedt på klimaendringer. I tillegg har norske myndigheter ingen strategi for hvordan vi skal tilpasse oss klimaendringer, og samfunnsmessige konsekvenser er knapt nevnt i stortingsmeldingen om klima. Spesielt vet vi for lite om hvordan vi skal tilpasse oss klimaendringer. Men midler til samfunnsfaglig klimaforskning har stått stille siden 1998. Også her er Norge uforberedt på klimaendringer. Det haster nå med å ta klimatilpasning på alvor både politisk - i nasjonal og kommunal forvaltning - i forskning og i økonomisk sektorer. Hvis ikke vil klimaendringer kunne komme til å true viktige samfunnsverdier som sosial likhet, kulturell identitet og distriktsbosetning, i tillegg til økologiske systemer og sensitive næringers økonomiske utvikling.