Norge uten leselyst

- Pappa, har du lest alle de bøkene du har i hylla?

- Ja.

- Jøss. Men hvorfor hiver du dem ikke da?

Guttungen som siteres vokste opp i et hjem med mange bøker og foreldre med såkalte intellektuelle interesser. Til og med før fjernsynet helt hadde overtatt som hjemmenes midtpunkt.

Likevel hadde han ikke selv oppdaget gleden ved bøker, verken å lese dem eller eie dem. Å mekke sykkelen, derimot...

  • Er han unntaket som bekrefter regelen? For nettopp familiens interesse for bøker betraktes av Prosjekt Leselyst som en av de viktigste stimulanser for å få barn og ungdom til å lese. Tilgjengelighet, utvalg, attraksjoner og allianser er de fire hovedfaktorene som skal øke leselysten, spesielt hos gutter mellom 11 og 16 år som er den gruppen som leser minst. Bare voksne menn stiller likt eller dårligere.
  • Prosjekt Leselyst, med Åse Kleveland som leder og Mads Nygaard som koordinator, er nylig kommet med rapport fra 1. fase i arbeidet. Et hefte fylt av statistikker og undersøkelser om barn og ungdoms lesevaner i Norge og andre land.
  • Et tankekors da at det stadig utkommer flere bøker, og at boksalget også i 1997 var svært godt. Hva disse bøkene brukes til, er et ubesvart spørsmål.
  • Likevel ønsker ikke Prosjekt Leselyst «å skyte pianisten», det vil si legge skylda på TV, dataspill og annen databruk. Kampen må ikke først og fremst stå mot de andre mediene. De må være allierte for å få unger til å lese i tillegg. Og lysten til å lese må komme fra de unge selv. Lesestoff kan ikke påtvinges, mener man. USA-metoden, der enkelte skoler premierer flittig lesing med pizza, anbefales ikke.I stedet må de unge via vettuge voksne stimuleres til å lese. Uten boka og evnen til å se en tekst i sammenheng med «den lange tanke», kan vi ende som funksjonelle analfabeter med kulturelt negative konsekvenser, både menneskelig og samfunnsmessig.

Norge kommer verst ut i Norden. Tida man bruker til å lese bøker er gått drastisk ned på få år. Folk flest leser sjeldnere og færre bøker, og flere enn før leser ikke bøker i det hele tatt. Hver fjerde yngre norske mann leser aldri bøker.

De står åpenbart trygt i hyllene, mens TV-en durer og går, for har lesetida sunket, går antall TV-timer til værs. I 1996 brukte gruppen 8 til 24 år gjennomsnittlig 2,5 timer daglig foran skjermen, mot en drøy halvtime mindre i 1994. Gruppen som gir opp bøker, er den samme som slutter å se på NRK TV. De kommersielle kanalene behager mer.