For et år siden skrev jeg et åpent brev der jeg oppfordret deg til en epokegjørende lederskapshandling for klimaet. Jeg hadde et spedt håp om at regjeringen din omsider ville åpne øynene for klimaendringenes realiteter, lytte til kravet fra tusenvis av nordmenn og oppheve 23. konsesjonsrunde, som lar oljeselskaper utvinne massive fossile ressurser i Barentshavet.

Å vise forvalteransvar på denne måten – ved å avbryte et arktisk oljekappløp som setter hele menneskeheten i fare – ville ha reddet Norges omdømme som miljøforkjempernasjon og gitt resten av verden et ambisiøst eksempel til etterfølgelse.

Det ville også ha sikret ettermælet ditt som én av en håndfull politiske ledere som reagerer med handlekraft i den største trusselen sivilisasjonen noen gang har stått overfor.

Mitt håp var åpenbart forgjeves. I løpet av det siste året har regjeringen din ikke bare opprettholdt planene om å lete etter olje i Arktis, men til alt overmål annonsert en 24. konsesjonsrunde. Dette skjedde bare måneder etter at Norge undertegnet Parisavtalen og hyklet sin tilslutning til vår tids moralske imperativ: å holde klimaet innenfor en trygg terskel på 1,5 grader celcius.