Ukas utspill:

Norges «alkoholisme» er en presis diagnose

Oljeletingen og klimaambisjonene henger ikke sammen.

MER ENN GODT ER: Den første synlige delen av oljefeltet Johan Sverdrup kom på plass i slutten av juli. Finner vi et nytt Johan Sverdrup, vil vi produsere store mengder olje fram til 2080 - mens verden praktisk talt må slutte med CO2-utslipp innen 2050.
Foto: Jan Arne Wold / Statoil / NTB scanpix
MER ENN GODT ER: Den første synlige delen av oljefeltet Johan Sverdrup kom på plass i slutten av juli. Finner vi et nytt Johan Sverdrup, vil vi produsere store mengder olje fram til 2080 - mens verden praktisk talt må slutte med CO2-utslipp innen 2050. Foto: Jan Arne Wold / Statoil / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Av og til kan det være nyttig å få et blikk utenfra. Denne uka kom det i form av et spissformulert angrep på spagaten vi står i som oljenasjon, og høylytt klima- og miljøforkjemper på den internasjonale arenaen. Kritikken er ikke ny, vi har hørt varianter av den mange ganger i norsk debatt også. Innenlandske kritikere pleier riktignok å nøye seg med karakteristikken «petroholiker», for å illustrere avhengigheten. Thomas Moores versjon er litt saftigere; alkoholikeren som vet at det er galt, men likevel kommer tilbake for mer. Norge er en skapdranker, ifølge Moore.

Mange vil naturligvis protestere på dette bildet. Verden trenger fremdeles olje og gass, og selv om Norge ikke gjør noe for å redusere tilbudssiden gjør vi mye for å redusere etterspørselen – blant annet satsing på elbiler, og etter hvert nullutslipp på sjøen.

Ser vi helt overordnet, er Moores kritikk svært presis. Norge har underskrevet Parisavtalen. Skal verden klare å stoppe temperaturstigningen ved 1,5 grader, er det knapt plass til olje og gass etter 2050. Norge har i år lyst ut rekordmange nye letelisenser. Oljen og gassen som eventuelt blir funnet, vil ikke være på markedet før om ti år. Levetida til det nye Johan Sverdup-feltet er på 50 år. Finner vi et nytt Johan Sverdrup, er det altså meningen at vi skal utvinne store mengder olje fram til rundt 2080. Vi vet at det ikke vil være bra for oss, men vi gjør det likevel.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.