STARTET PÅ EGENHÅND: Audrey Carlan selvpubliserte bøkene sine om eskortepiken Mia, før de ble oppdaget av internasjonal forlagsbransje. 
STARTET PÅ EGENHÅND: Audrey Carlan selvpubliserte bøkene sine om eskortepiken Mia, før de ble oppdaget av internasjonal forlagsbransje. Vis mer

Norges bestselgende roman ville vært hardporno på film. Det er ikke problemet.

Ut og selge sex.

Kommentar

Norges største forlag har bestemt at vi skal lese drittbøker i sommer. Så da gjør vi det.

Med drittbøker, mener jeg erotikkserien «Calendar Girl» av Audrey Carlan, og jeg beklager det vulgære ordvalget.

Men så er det også noe veldig vulgært over Cappelen Damms enorme satsing på disse bøkene.

Den første boka på norsk, «Calendar Girl: Forført», er satt sammen av de tre første av totalt 12 fortellinger, og i forrige uke gikk den rett til topps på boklista for skjønnlitteratur. Dette er altså romanen som solgte best i norske bokhandler i forrige uke. Det er til å legge seg ned og grine av, men slikt løser sjelden noe som helst, så i stedet skal jeg prøve å finne ut hvordan vi har havnet i dette uføret.

SNAKKIS: Slik presenteres boka på Cappelen Damms nettsider.
SNAKKIS: Slik presenteres boka på Cappelen Damms nettsider. Vis mer

Jeg anmeldte boka da den kom ut på norsk, og jeg ga den terningkast én. Lett. Det er den dårligste boka jeg har lest på fryktelig lenge, og det har ingenting med alle de eksplisitte sexskildringene å gjøre. Dersom de blir like detaljrikt overført til filmlerretet, vil det være snakk om hardporno, likevel skal du være bra prippen for å la deg sjokkere av en slik tekst. Eskortepike-rammen til tross, her er sexen så samtykkende og god og sunn at de aldri så mye som glemmer å ta på kondom.

Det er det litterære nivået som er sjokkerende.

Og før du rister på hodet og tenker at «det må da være lov å slappe av med underholdende bøker iblant?», så ja, selvsagt. Men må underholdningslitteratur være ensbetydende med en orgie av klisjeer, dårlig språk og hastverksoversettelser? Hvor er det blitt av prestisjen i å levere god underholdning, bøker vi kan kose oss med uten å få ordforrådet ødelagt og hjernen bedøvet underveis?

Cappelen Damm er Norges største forlag, og representerer populære forfattere som Lars Saabye Christensen, Erlend Loe, Karin Fossum, Jens Lapidus og Jonathan Franzen. Men ingen av dem har blitt pushet ut til leserne med en slik markedsføringskampanje som «Calendar Girl» har blitt beæret med de siste ukene. «Boka alle snakker om!» skrek plakatene både i sosiale medier og mer tradisjonelle reklamekanaler, lenge før det var noe som helst hold i den påstanden.

En haug med såkalte toppbloggere har blitt betalt for å lese boka, for så å skryte av den på bloggen sin. Og kampanjen funker, kjøperne biter på.

At både jeg og VGs anmelder har slaktet boka, spiller liten rolle når Ida Wulff og Pilotfrue synes den er bra.

Hvis det stemmer som VG skriver, at Cappelen Damm betalte over fire millioner kroner for de norske rettighetene, er det ikke rart at de går hardt ut for å tjene det inn igjen. Men mon tro hva som hadde skjedd dersom de hadde viet ei virkelig god bok den samme oppmerksomheten? Hvis bloggerne først skal betales for å lese, hvorfor ikke betale dem for å lese noe bra? Og hvis det er erotikk de vil ha: Er det virkelig så vanskelig å finne en løssluppen historie som også er anstendig skrevet?

I så fall oppfordrer jeg til dugnad blant forfattere og andre skrivekyndige med rikt fantasiliv: Ikke vær så sjenerte! Norske lesere trenger god erotikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook