Norges eksport av stigma

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Når sørafrikanere tenker på Norge, ser de for seg tøffe, men kløktige, vikinger. Hardhauser, hvis etterkommere har klart å utvikle et forbilledlig demokrati, basert på sterke sivile rettigheter. Mange husker også Norges viktige bidrag til anti-apartheid kampen, som brakte demokratiet til vårt land. Legger man til Norges engasjement i det globale arbeidet for fred og menneskerettigheter, framstår nasjonen deres for oss som et forbilde, fundert på de høyeste humanitære standarder. Det kom derfor som en stor overraskelse, da jeg nylig ble klar over at Norge har en av verdens strengeste lover innen området kriminalisering av hiv. Under den globale hiv og AIDS- konferansen i Mexico i fjor, var det sterk fokus på kriminalisering. Denne type lovpraksis innføres nå i stadig flere utviklingsland, og skaper en ny global krise i behandling og forebygging av hiv.

Norge er blant verdens ledende bidragsytere til UNAIDS, FNs organisasjon med mandatet å minimalisere konsekvensene av epidemien. UNAIDS oppfordrer alle medlemslands myndigheter til å begrense straffeforfølgelse til de tilfellene «hvor en person er klar over sin hivstatus, handler med hensikten å overføre smitte, og faktisk overfører hiv». I tillegg har Norge signert UNGASS-deklarasjonen, hvor FNs ratifiserende medlemsland forplikter seg til å følge en felles strategi i kampen mot hiv og AIDS. Deklarasjonen framhever viktigheten av å trappe opp arbeidet med antidiskriminering, og mot stigma. Norges lovverk er i klar konflikt med disse prinsippene. Den norske straffelovens § 155, omtalt som «hivparagrafen», rammer uforsettlige handlinger, så vel som «eksponering for risiko», noe som innebærer at en person kan straffes selv om ingen smitteoverføring har skjedd. Man trenger ikke engang vite at man er bærer av hivviruset. Strafferammen er streng, inntil seks års fengsel.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer