«Norges eneste kubist» hedres

Skjebneåret 1933 fikk en spesiell betydning for maleren Åge Storstein, som nå hedres med en stor utstilling i regi av kunsthistorikeren Åse Ødegaard i Stenersenmuseet i Oslo.

Det var da han gjorde sitt gjennombrudd på Høstutstillingen med maleriet «Storrengjøring», og samme år ble hans bilde «De forlovede» utsatt for «estetisk rensing» av den nye naziutnevnte ledelsen for Nationalgalerie i Berlin.

  • Tittelen på det første verket var like mye av metaforisk karakter som motivisk beskrivende. De tre personenes huslige gjøremål omdannes til en samstemt trio, under utfoldelsen av en fargesterk fanfare for nye takter i norsk maleri. Storstein hadde investert to års metodisk arbeid i «Storrengjøring», men bildet var også basert på impulser som lå tilbake i 1926 da han hadde møtt Pablo Picassos nye malerier i Paris. Det kan dreie seg om de fargesterke lerretene Picasso brakte med seg fra sine sommerlige maleropphold under middelhavslyset i Juan-les-Pins de to foregående åra.
  • Per Krohg kalte kollegaen med en viss rett «Norges eneste kubist», men det skyldes at forgjengeren Thorvald Hellesen ikke ble akseptert på hjemmebane før på tampen av det 20. århundret. Den ekspressive deformeringen av figurer og gjenstander som Storstein tente på, hadde selvsagt forutsetninger i den eksperimentelle utforskingen av kubismens vokabular som parhestene Picasso og Braque bedrev i åra 1908- 14. Likevel viste spanjolens maleri at han var fullstendig fri i forhold til mer dogmatiske kollegers kanalisering av kubismen inn i klassiserende formler.
  • Systematikeren Storstein var mer av en reflektert klassiker enn sitt nære og temperamentsfulle forbilde, selv om han sågar kopierte protestbildet «Guernica» i full størrelse! Hedonisten Picasso med sine erotiske krumspring sto ham også fjernt, noe ikke minst den moralske pekefingeren i akvarellen «Alkohol» vitner om. Picassos djerve fortegning og geometrisering framtrer som gjennomanalyserte virkemidler i Storsteins maleri, mens den like metodiske fargebruken ofte eier en intensitet som overskrider det teoretiske regelverket.
  • Likevel skulle de havne i samme «entartete» kategori, da NS-direktør Søren Onsager i 1942 plasserte deres bilder i det såkalte «redselskabinettet» på utstillingen «Kunst og ukunst» i Nasjonalgalleriet. Da var det «Storrengjøring»s tur til å bli utsatt for «estetisk rensing».