Norges glemte kulturhistorie

PROFESSOR ØYSTEIN RIAN hevder i to artikler i Dagbladet (senest 11/3) at NRKs TV-serie «Drømmen om Norge» behandler bønder og bondekulturen feilaktig. De ansvarlige for TV-serien sier på sin side at de ville ta et oppgjør med den norske identiteten, slik den tradisjonelt har blitt fremstilt (Dagbladet 4/3). Begge parter har i sine grunninnstillinger interessante poeng, men debatten er i ferd med å fortape seg i detaljer - slik mange ordskifter om norsk kulturhistorie ofte gjøre. I stedet for å diskutere nyanser i hvordan bønder og bondekulturen blir formidlet, er det mer relevant å peke på sentrale tema i nasjonsbyggingen som TV-serien (og norsk kulturhistorie generelt) har utelatt.

Kystkultur og maritim kulturarv er nesten fraværende i TV-serien. Et blikk på Norges-kartet burde i seg selv være nok til å forstå at dette er en sentral del av landets kultur og historie. Norge har en kystlinje som i utstrekning går flere ganger rundt ekvator, og bosetningsmønsteret viser at et overveiende flertall av befolkningen har bodd og hatt sitt virke i tilknytning til kysten. Den måten tidligere generasjoner brukte og innrettet kystområdene på har hatt stor betydning for at Norge var i stand til å etablere seg som en selvstendig nasjon; både når det gjelder nasjonal. Utvikling av fiskerivirksomheten og fiskeriene var også en bærebjelke i det norske samfunnet gjennom det nittende århundre, og en viktig faktor for etableringen av Norges selvstendighet.

LIKE VIKTIG var den innsatsen som fra midten av 1800-tallet ble gjort på å bygge ut samferdselsårer og infrastruktur. Uten å si et vondt ord om Jernbanen, som har fått sin plass i «Drømmen om Norge», nevnes ikke utbyggingen av den maritim infrastrukturen i det hele tatt. Utbyggingen av sikre havner, trygg lostjeneste og ikke minst veivisende fyrstasjoner og navigasjonshjelpemidler, var forutsetninger for at Norge kunne bli en selvstendig fiskeri-, handels- og sjøfartsnasjon. Det var sjøveien som bandt landet sammen, likeledes var all ferdsel og kommunikasjon med Europa og verden for øvrig sjøverts. Dette bør komme til syne i en fremstilling av norsk kulturhistorie de siste 150 år.