Norges kamp mot terror

I MOTSETNING TIL

Den kalde krigens tid, er sikkerhetsutfordringene i verden i dag både annerledes og mindre forutsigbare. For å møte denne utfordringen - den globale terrorismen - er Norge avhengig av et godt politiapparat og et sterkt forsvar.

Terroranslagene i USA 11. september for knapt tre år siden var ikke noe nytt, men omfang og konsekvenser fikk en ny dimensjon. Terroristene slo til også før denne datoen - både uventet og forferdelig. Men det kan uten forbehold slås fast at 11. september ble en vekker og en grufull påminnelse om hva vi må verge oss mot: En fiende som opptrer uten stat, når som helst og fra hvor som helst i verden. Formålet er å utøve makt gjennom å ramme uskyldige for å skape frykt. Frykten ble til virkelighet for spanjolene da terrorister slo til på nytt igjen i Madrid 11. mars i år, slik det også ble på Bali i oktober 2002.

Selv om terroranslaget 11. september 2001 først og fremst var et anslag mot USA, reagerte det internasjonale samfunn spontant. FN slo fast at USA hadde rett til å forsvare seg mot den statsløse fienden, og vedtok flere resolusjoner om internasjonal deltagelse i krigen mot terrorisme. NATO gjorde lignende vedtak. Og selvsagt hadde vi, som gjennom femti år fikk garantert fred og frihet ved å være alliert med amerikanerne, en særlig forpliktelse til å støtte dem. Det faktum at Al Qaida i mai i fjor gikk ut med et dekret om at fire nasjoner var utpekt som særlige mål - USA, England, Australia og Norge - viser at heller ikke vi er uberørt av terrortrusselen. Det understreker også behovet for et samarbeid over landegrensene i bekjempelsen av terrorismen.

ANSLAGENE MOT

New York, Washington, Bali og Madrid, viser at vi må jobbe på flere måter for å bekjempe terror og trygge våre samfunn. Helst vil vi vinne krigen mot terror med dialog, toleranse og tillitskapende arbeid, og denne «kanalen» vil vi selvsagt aldri gi opp. Vi må ta innover oss det faktum at store sosiale ulikheter, konflikter og arbeidsløshet kan gi grobunn for rekrutteringen til terroristorganisasjoner. En viktig del av den langsiktige kampen mot terror ligger derfor i å arbeide for å redusert fattigdom og bidra til å etablere stabile, demokratiske regimer verden over.

Å verne seg mot planlagte terroranslag skjer først og fremst på to fronter: Gjennom politiet og gjennom Forsvaret - hjemme og ute. Samtidig som det fra enkelte hold er hevdet at Forsvaret øver og trener gammeldags, har det vært reist tvil om politiets evne til å handskes med en terrorsituasjon innenfor norske grenser. La det ikke være tvil: Både politiet og Forsvaret er forberedt og rustet til å møte utfordringen.

MAN KAN IMIDLERTID

aldri bli trygg nok. Derfor kan man alltid stille spørsmål om vi ikke kan og bør gjøre mer for å verge oss mot et «11. september» på norsk jord eller i norske havområder eller luftrom. Vi må alltid spørre oss om vi har gjort tilstrekkelig til å være sikre på at noe lignende ikke skjer i Norge. Både regjeringen og Stortinget har satset mye på å sikre Norge trygghet mot terrorismen.

Kampen mot terror må føres ute og hjemme. Et bredt Stortingsflertall har stått bak Forsvarets operasjoner både i Middelhavet og i Afghanistan, og derved bidratt til det internasjonale samfunns kamp mot terrorisme. På norsk territorium er det politiet som har ansvaret for å verge oss mot terror. Det vil si ansvaret for å holde øye med og avsløre potensielle terrorhandlinger, ansvaret for å stanse dem hvis terroristene var i aksjon, og ansvaret for å fange, etterforske og stille dem for retten dersom det verste skulle være skjedd. Politiet kan be om og få bistand fra Forsvaret, og i enkelte ekstraordinære situasjoner hvor det er åpenbart at politiets ressurser ikke strekker til kan myndighet overføres til Forsvaret .

Det sies så ofte at Norge er et lite land. Men Norge er faktisk et arealmessig stort land, men med relativt få innbyggere. Det gjør landet sårbart, det gjør landet vanskelig å forsvare - både militært og politimessig. Vi må bruke flere arbeidstimer, flere kroner pr hode for å trygge vårt land enn mindre og mer folkerike stater.

Vi er avhengig av å utnytte de ressurser vi setter inn i kampen mot terror optimalt. Det betyr blant annet at Forsvaret og politiet må ha et godt samarbeid. Dette mener vi, som ansvarlige statsråder for de to aktuelle etater, at vi har. Et samarbeid kan alltid bli bedre - og det er nettopp hva vi hele tiden må strebe mot.

FLERE GANGER I ÅRET

har Forsvaret og politiet øvelser sammen. Til dels store og krevende øvelser, hvor man trener på hver sine oppgaver og på å samarbeide i en situasjon hvor terrorister angriper Norge. Disse øvelsene skjer over hele landet, hver gang i et politidistrikt som risikerer å få ansvaret for en terrorsituasjon. Som tilfellet ville være i en virkelig hendelse, er det politiet som har ansvaret og ledelsen i øvelsen - Forsvaret støtter opp med sine ressurser etter forespørsel fra politimesteren.

Denne uken går «Gemini» på Vestlandet av stabelen, èn av flere årlige øvelser hvor Forsvaret og politiet trener sammen. Politiets sikkerhetstjeneste har ansvaret for overvåking og trusselvurdering. Politimesteren og Beredskapstroppen øver sammen med Forsvarets spesialstyrker. Vi er stolte over å kunne hevde at både Forsvarets og politiets spesialister på terrorbekjempelse viser seg meget godt rustet, hver eneste gang vi har en øvelse. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) får de beste skussmål fra Forsvaret, det samme gjør Beredskapstroppen. Tilsvarende uttrykker de øvende politistyrker faglig respekt og tillit til Spesialstyrkene og andre deltagere fra Forsvaret.

Vi bygger vår innsats mot terrorismen på allianse med andre, vennligsinnede land. Både forsvar og politi arbeider tett internasjonalt for å forebygge, avdekke, bekjempe og etterforske mulige terroranslag. Det legges ned betydelig innsats i kampen mot terrorisme - nasjonalt og internasjonalt. Skal vi lykkes i det videre arbeidet, så er vi avhengig av godt samarbeid, og flerfoldig innsats.