POLITISK PRIORITERING: Marit Larsens manager Morten Andreassen tar bladet fra munnen, og kampen for å få en norsk kommersiell og kredibel utenlandssuksess seiler opp som prioritert politisk sak. Det begynner å bli lenge siden a-ha.Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
POLITISK PRIORITERING: Marit Larsens manager Morten Andreassen tar bladet fra munnen, og kampen for å få en norsk kommersiell og kredibel utenlandssuksess seiler opp som prioritert politisk sak. Det begynner å bli lenge siden a-ha.Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Norges kompleks

Det er kanskje typisk norsk å tro at vi kan organisere oss til en internasjonal hit. Men hvorfor ikke prøve?

Det er selvfølgelig fortvilt, og står ikke i forhold til vår nyvunne selvtillit og sjenerøse kulturbudsjett. Statoil pumper til og med hvert år en million norske kroner direkte inn i kampen for å få et norsk band til å slå gjennom i utlandet, og i fjor tok a-ha ansvar for rekrutteringen bakover i rekkene og delte ut en million kroner til fire norske artister. På tross av alle gode krefter, får vi ikke det vi ønsker oss aller mest: En norsk megasuksess som gjør det litt kulere å kunne si at man er norsk.

Morten Andreassen er manager for noe av det nærmeste vi kommer en slik suksess: Marit Larsen. Denne uka gikk han ut på musikknettstedet Ballade, og under den uskyldige tittelen «Vil ha forenkling», kommer han med en rekke forslag og utspill som er etterlengtede - og derfor kontroversielle, om norsk musikkeksport. Han etterlyser tydeligere næringsfokus på musikkeksporten, og mener «støttebyråkratiet er preget av indieromantisering og kommersiell vegring.» Han mener det må være et mål at artistene tjener mer penger på virksomheten sin, enn de får inn i støttekroner - og viser til sin egen artist, Marit Larsen, som investerer pengene hun tjener i ny satsning der egenkapitalen utgjør 80 prosent og støttekroner 20 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I motsatt ende av skalaen peker han på profesjonelle søknadsskrivere, «som er med på å tappe verdikjeden for penger», og aktører som nettstedet KulturCash. Mot 1000 kroner i året navigerer de deg gjennom søknadsjungelen, og presenterer seg selv slik i en infovideo på sine nettsider: «Følg med på siste nytt om tilskudd». «Få oversikt over aktuelle tilskudd for din kunstform». «Finn de tilskuddsordningene som er mest aktuelle for deg». Det er nok mye til hjelp, men lyder også som en oppskrift på fordommer mot bransjen.

Det er ikke tilfeldig at Andreassen kommer med utspillet nå. I år skal regjeringen komme med en handlingsplan om kultur og næring, og en ny støtteordning for musikkeksport - til og med kanskje et næringsutviklingsfond for kultur, er i støpeskjeen. For selv om vi nå har høyere brutto nasjonalprodukt enn Sverige, er det storebror som leverer artistsuksesser på løpende bånd: nå sist Robyn. Om det ikke kan karakteriseres som et nasjonalt traume, kan det i alle fall kalles et mindreverdighetskompleks. For det er jo litt rart at suksessen uteblir, når vi på nasjonalt plan har et relativt stort knippe sterke popartister og nisjeartister som er store internasjonalt - i sin sjanger. Det er kanskje uromantisk - og typisk norsk - å tro at vi kan organisere oss til en internasjonal hit. Men når vi først har en kulturpolitikk, så skader det jo ikke å prøve.

Morten Andreassen. Foto: Andrea Gjestvang/Dagbladet
Morten Andreassen. Foto: Andrea Gjestvang/Dagbladet Vis mer