Norges kontorpoliti

Å hive flere penger i potten gir ikke politiet mer kraft. En omfattende reform fra topp til bunn må til, skriver John O. Egeland.

SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Grete Faremo mottar den nye politirapporten- Foto BJØRN LANGSEM /Dagbladet
SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Grete Faremo mottar den nye politirapporten- Foto BJØRN LANGSEM /DagbladetVis mer
Kommentar

NOE AV DET LETTESTE og mest populære politikerne kan gjøre er å drysse penger over politiet. Inntil 22. juli hadde norsk politi høy tillit og troverdighet. Styrking av etaten var derfor en sikker vinner. På høyde med å øke straffene for lovbrudd. Fremdeles er det mange politikere, særlig i Frp, som framstiller politiet som en svekket, nærmest fillete og sultefôret flokk. Det er ikke helt sant. De siste åtte årene har politiet hatt en realvekst i sine bevilgninger på 30 prosent. De siste fire årene har bemanningen økt med elleve prosent og det er gjennomført store investeringer i teknologi.

PROBLEMET ER AT alt dette ikke har gitt oss et bedre eller mer effektivt politi. I går kom den såkalte Politianalysen, en omfattende utredning som har undersøkt politiets resultater, organisasjon og interne kultur. Den dokumenterer nådeløst at det ikke er manglende bevilgninger som er politiets hovedproblem. Pengene har ikke gitt politiet økt kraft i bekjempelsen av kriminalitet. Polititjenesten i distriktene er svekket, ikke styrket. Hovedårsaken er at politiet er dårlig organisert, og framfor alt at det ikke er samsvar mellom kjerneoppgavene og ressursbruken. Korpset er mer og mer preget av å være et kontorpoliti med svak ledelse og mektige fagforeninger.

22. JULI-KOMMISJONEN konkluderte bl.a. med at lærdommene etter politiets svikt handler mer om ledelse, samhandling, kultur og holdninger, enn om mangel på ressurser, ny lovgivning eller store verdivalg. Politianalysen sier dens gjennomgang i stor grad bekrefter svakhetene og problemområdene som 22. juli-kommisjonen påpekte i sin rapport. Forskjellen er at den nye analysen går dypere og mer detaljert til verks. Det er ikke hyggelig for den regjeringen som har hatt ansvaret for justispolitikken de siste åtte årene, men heller ikke for opposisjonen som nokså ensidig har ropt på mer penger som botemiddel. Politiet framstår nå som et kroneksempel på at raus pengebruk uten klare mål, strukturendringer og reformer er et typisk blindspor.

TALLENES TALE KAN ikke misforstås. I våre naboland utnyttes politiressursene vesentlig mer effektivt - helt opp til 30- 40 prosent bedre. Norsk politi bruker bare halvparten av arbeidstida på kjerneoppgaver som bekjempelse av kriminalitet, mens resten går med til forvaltning og sivile oppgaver. Det store antall lensmannskontorer og tjenestesteder gjør at bemanningen mange steder er så lav at det meste av politiarbeidet må foregå i kontortida. Det er for få folk til døgnkontinuerlige vaktsystemer. Generelt er det et problem at det er dårlig sammenfall mellom kriminell aktivitet og politiets beredskap. Når kjeltringene boltrer seg, sitter svært mange politifolk hjemme i godstolen eller fyrer opp grillen.

POLITIANALYSEN ER KLAR i sine anbefalinger. Hovedgrepet er å spisse politiets innsats rundt kjerneoppgavene: håndheve orden, forebygge straffbare handlinger, beskytte borgerne og å etterforske og straffeforfølge lovbrudd. Sivile oppgaver som gjeldsordninger, utleggsbegjæringer, våpensøknader o.l. overlates til andre offentlige organer. Dernest vil utvalget redusere antall politidistrikter fra 27 til seks og antall tjenestesteder med over hundre. Tanken er at konsentrert bemanning vil muliggjøre mer effektiv beredskap som vil korte ned politiets responstid. Sagt på en mer folkelig måte: Flere politifolk skal ut av kontorene og over i tjenestebilene. Utvalget har lagt dagens avtaler med fagforeningene til grunn for analysen.

RESPONSEN PÅ ANALYSEN er foreløpig forsiktig. Alle vet at dype reformer må til, men det betyr også at mange særinteresser blir berørt. Et hovedspørsmål blir om en slik sentralisering virkelig vil frigjøre ressurser som i neste omgang gir et bedre tilbud i hele landet. Her skjæres det direkte i en distriktspolitisk hovednerve. Det er lang tradisjon for at lokalisering av offentlige tjenester er overordnet kvalitet og effektivitet. Mange mener også at de sivile oppgavene gir politiet et mer menneskelig ansikt.

RAPPORTEN SETTER politikerne i en situasjon de ikke kan bevilge seg ut av. Politianalysen har lagt fram klare veivalg som krever politisk respons og mot Uten dyptgående endringer får vi et stadig dyrere kontorpoliti.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.