Norge var med på å fostre en av de største europeiske statsmenn i det 20. århundre. Brandt kvitterte med å bistå i Norges normalisering med Tyskland etter andre verdenskrig.

På den store festmarkeringen i Lübeck forrige uke var den tyske forbundspresidenten Joachim Gauck en av talerne. Han brukte anledningen til - på vegne av Tyskland - å takke Norge for at Brandt fikk oppholde seg her som politisk flyktning mellom 1933 og 1940, og avsluttet med å si «tusen takk» på norsk.

Åra i Norge var politisk viktige for Brandt. Han har seinere beskrevet denne tiden som «de viktigste og lykkeligste år» i hans liv. Og han brukte tiden godt. Bare fire dager etter hans ankomst til Oslo i april 1933 kom hans første artikkel i Arbeiderbladet: «Hvordan ser det ut i Hitler-Tyskland?» Den var undertegnet med hans dekknavn Willy Brandt, et navn han seinere skulle bringe med seg inn i tysk og europeisk historie.

Det hører med at ikke alle så med like blide øyne på den unge tyske flyktningen. Fremmedpolitiet ville utvise Willy Brandt. De forsøkte to ganger, men Brandt ble reddet av sine innflytelsesrike norske politiske venner. Brandt kunne altså blitt sendt ut av landet med de følger det ville fått for en som seinere ble en av de største europeiske politikere.