ALBUM: Både som en del av – og alene i det emosjonelle dypet under Yoguttenes ofte hysteriske ytre, har (Handerre) Linni lenge gjort seg gjeldende i genbassenget av landets mest interessante rappere.

Godt stadfestet på 2015-albumet «Minimum», var det likevel rom for utviklingen som slår ut i full blomst på ukas oppfølger «Maksimum».

Mer variert enn sin forgjenger, med troverdig bergensk tolkning av kontemporær mumlerap og trap. Aller mest interessant blir det likevel når han beveger seg til venstre for trendene med magisk originalitet, som på «Om igjen igjen» og mesterverket «Kanskje kanskje ikke».

Sistnevnte med en såpass enestående flow og hjemsøkende atmosfære, at gåsehuden trenger minst et par minutter på å legge seg.

Sommersjarmerende «Skee-Lo ting» gjestes av stjerneskuddet Myra, og viser nok en gang hvorfor hun er den store snakkisen i norsk rap akkurat nå. En låt som forøvrig setter hennes nylige Vaular-samarbeid i skyggen.

Fortsatt like beundringsverdig anonym, ligger det meste til rette for at Linni snart får sin fortjente plass i et sterkere rampelys.