ELSKET OG HATET: Den anonyme mediekritikeren Doremus Schafer irriterer og begeistrer om hverandre. I sommer raste debatten for fullt da han angrep Nordlys-kommentator Tone Angell Jensen. Fagbladet journalisten valgte forrige uke å droppe ham som spaltist, nettopp fordi han gjemmer seg. 
<div>Foto: Thomas  Rasmus skaug / Dagbladet</div>
ELSKET OG HATET: Den anonyme mediekritikeren Doremus Schafer irriterer og begeistrer om hverandre. I sommer raste debatten for fullt da han angrep Nordlys-kommentator Tone Angell Jensen. Fagbladet journalisten valgte forrige uke å droppe ham som spaltist, nettopp fordi han gjemmer seg. 
Foto: Thomas Rasmus skaug / Dagbladet
Vis mer

Norges mest utskjelte kritiker fikk fyken som spaltist: - Jeg skulle gjerne tatt litt mindre oppmerksomhet

Fagbladet Journalisten droppet Doremus Schafer fordi han gjemmer seg bak anonymitet. Hvor går veien videre?

Ingen, bortsett fra noen ytterst få norske redaktører, kjenner identiteten til det anonyme og mye omtalte mediespøkelset Doremus Schafer.

Samtidig som det å kritisere under falskt navn anses som feigt, og er langt mindre forståelig i et åpent og fredelig demokrati som Norge, enn i eksempelvis ytringshatende Tyrkia og Syria, har bloggeren det siste året tatt stadig mer plass i den offentlige debatten.

Kjefter på media

Doremus Schafer «profesjonaliserte» seg som i mediekritiker da det i fjor ble kjent at han fikk støtte av Stiftelsen Fritt Ord, og i tillegg til sitt virke som spaltist i Dagbladet og Manifest Tidsskrift går han norske journalister nærmere etter i sømmene ved hjelp av både egen blogg og Twitter-profil.

Men når du kjefter på dem som kjefter blir det fort brøling, og kritikken har haglet. Forrige uke valgte fagbladet Journalisten å droppe ham som spaltist, nettopp fordi han er anonym. Selv begrunner han sin hemmelige geskjeft med at han «risikerer alvorlige og usaklige represalier» dersom han skriver under fullt navn. Men holder det argumentet, og hvor viktig er egentlig Doremus?

- Skuffet

Vi tok kontakt på den eneste måten man får tak i norsk medias mest utskjelte og hyllede anonyme kritiker. Via e-post.

- Journalisten valgte å droppe deg som spaltist. Er det kjipt?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er selvsagt skuffet over det, siden jeg svært gjerne skulle fortsatt å skrive for dem. Samtidig er jeg glad for det samarbeidet vi har hatt fram til nå. Den nye redaktøren har gjort det klart at dette ikke handler om noen misnøye med meg eller mitt arbeid, men bare om at han er prinsipielt imot anonyme spaltister, skriver Doremus Schafer.

- Du gjør det vanskelig for deg selv?

- Hadde jeg hatt muligheten til å skrive under fullt navn og sluppet alt dette styret, ville jeg selvsagt gjort det.

- Har du hatt en fin sommer da, Doremus? Hva gjør egentlig hele Norges mediakritiker når han ferierer og slapper av?

- Ikke så mye annet enn resten av journalistklassen, vil jeg tro. Jeg prøver å få lest mer skjønnlitteratur enn statistiske tabeller, for å hente inn etterslepet som jeg stadig skammer meg over resten av året.

- Bøker er god avkobling. Uten at vi skal bli helt DNs «På nattbordet», men hva leser du akkurat nå?

- Mens vi venter på George R.R. Martins neste «Game of Thrones»-kapittel, leser jeg Hilary Mantels «Wolf Hall», og så har jeg såvidt begynt på Sigurd Hoels «Trollringen».

Skjerpings

- Hvordan diagnostiserer du norsk media?

- Nå er det tross alt mye bra i norsk media, og ingen grunn til å skjære alt og alle over én kam. Men hvis jeg skulle trekke fram ett ønske om forbedring, så ville det være at man skjerpet seg på å gjøre grunnleggende faktasjekk.

- Det var jo et veldig snilt svar, Doremus, kan du ikke kvesse sverdet litt?

- Det er en kjærkommen avveksling å bli anklaget for å være for lite skarp. Det vanlige er jo at visse kritikere kjefter på min «spydige tone», men når man spør dem om eksempler på mine angivelige utilbørligheter, så får man enten ingen konkrete svar i det hele tatt, eller noen Twitter-vitser som ikke ville hevet et eneste øyenbryn dersom de var blitt framført på «Nytt på nytt».

- Få konkurrenter

- Når står du fram?

- Hvis den høyst ønskelige situasjonen skulle inntreffe at jeg ikke lenger har dette beskyttelsesbehovet, så vil jeg åpenbart ikke kunne fortsette å komme på trykk anonymt. Dette har vært et klart premiss hele tiden for både meg og mine redaktører.

- Anser du deg selv som viktig for norsk offentlighet?

- Jeg mener at mediekritikk og faktasjekk generelt spiller en svært viktig rolle i offentligheten. Hvilket konkret bidrag jeg gir til dette, får det nesten være opp til leserne å bedømme. Men det er jo et sørgelig faktum at jeg ikke har spesielt mange konkurrenter på feltet for tiden.

Har tilhengere

- Men tar du mye plass fordi du er flink, eller fordi du er anonym?

- Hvis du måler etter antall spaltemeter som skrives om meg og hva de handler om, inklusive i dette intervjuet, virker det klart at anonymiteten er det dominerende temaet. Jeg skulle gjerne tatt litt mindre oppmerksomhet i bytte mot at den isteden kunne fokusere på arbeidet mitt og innholdet i tekstene, men samtidig er det jo heldigvis en hel del lesere som faktisk gir uttrykk for at de setter pris på substansen.

Tentativ bokidé

- Hvor går veien videre?

- Det blir fortsatt skriving for Manifest Tidsskrift og Dagbladet, og nå er det jo en trend i tiden med bloggere som skriver bøker, samtidig som jeg stadig får kritikk for at artiklene mine er for lange og detaljerte, så ...

- Det blir bok, altså? Fortell ...

- Hehe, nå demonstrerer du igjen hvordan journalister kaster seg over vage utsagn og trekker bombastiske konklusjoner på utilstrekkelig grunnlag. Foreløpig er ikke dette noe mer enn en tanke av det uhyre tentative slaget.