Norges nye blues-sjef

Enmannsbandet Bjørn Berge er på tokt. Som en geriljakriger angriper bluesmannen norske konsertscener. Han er utstyrt med en intensitet og en teknikk som etterlater deg måpende av beundring.

Berge på tur

Det krever mot og autoritet å holde publikum i ånde med bare en kassegitar og en trampende fot som akkompagnement. Men trubaduren fra Haugesund har opparbeidet en stor porsjon selvtillit som musikant. Så solid at han ikke tar fem flate øre for å be om total stillhet om det kreves.

Med den tryggheten som ballast loser han publikum trygt gjennnom blueshistorien; fra 30-tallets urblues og fram til det ferskeste kapitlet i norsk blueshistorie. Det kapitlet heter Bjørn Berge. Mannen er nylig utpekt som årets musikktalent av Dagbladet.

Uten band

30-åringens andre soloplate heter «Blues Hit Me», men det er snarere han som banker bluesen inn i publikum. Bandet som bidrar på CD-en blir ikke savnet når Berge åpner munnen, trer på bottlenecken på fingeren og plugger inn den akustiske seks- eller tolvstrengeren. Han lar fingrene danse over strengene og får så mye lyd ut av gitarkassa at man må gni seg i øynene og sjekke en gang til om han virkelig sitter der helt aleine.

Tempoet er voldsomt, men de fine nyansene og den frapperende teknikken får likevel tilstrekkelig rom. Med høyrefoten tramper han takten på en liten stresskoffert som fungerer som kombinert bass og tromme ved hjelp av en mikrofon, eller han slår på gitarkroppen eller -halsen. Så enkelt, og så genialt, kan det gjøres.

Deltablues

Den gamle deltabluesen fra Mississippi er Berges musikalske ståsted, og repertoaret er en reise gjennom musikkhistorien. Han åpner, logisk nok, med Robert Johnson og er innom blant andre Willie Dixon, Chuck Berry («13 Question Method») og Bjørn Berge før han avslutter med Woody Guthrie («Vigilante Man») og Muddy Waters.

Hans egne låter er smidd i gammel tradisjon, men framstår i moderne tapning og binder det nye og det gamle sammen. Den lune humoren er også der hele tida, selv om Berge har rett i at vitsene hans er ganske dårlige.

Det gjør bare ikke noe.

BLUESMANN: Bjørn Berge, utpekt som årets musikktalent av Dagbladet, trives best aleine på små, intime spillesteder.