Anmeldelse: The Needs - «You Need the Needs»

Norges nye supergruppe?

Erstattet kjedsomhet med solskinnsrock.

BROKETE FORSAMLING: The Needs består av velkjente fjes fra Oslos rockescene. Foto: Jonathan Vivaas Kise
BROKETE FORSAMLING: The Needs består av velkjente fjes fra Oslos rockescene. Foto: Jonathan Vivaas KiseVis mer

ALBUM: The Needs oppstod etter sigende i vakuumet man gjerne opplever når man som musiker er mellom turneer. Det er nemlig fort gjort å bli rastløs når man er vant til å være på hjul mesteparten av tiden. Enkelte løser det med å finne frem fiskestanga, andre drar på den lokale puben, mens noen bruker nedetiden til å lage enda mer musikk. Som gjengen i The Needs.

«You Need the Needs»

The Needs

4 1 6

Rock

2019
Plateselskap:

Jansen Records

«Vi har jo behov for god pop-rock i dette landet også, har vi ikke?»
Se alle anmeldelser

Bandet består av Brænne-brødrene Mattis og Bendik, Maciek Ofstad fra Kvelertak, Knut-Oscar Nymo fra Oslo Ess og Nils Jørgen Nilsen - Honningbarna/Sløtface. Dette er vel en konstellasjon man kan klistre den noe betente merkelappen supergruppe på.

Det er vanskelig å fastslå ambisjonsnivået her, men det er nærliggende å tro at det handler mest om å ha det gøy. Musikken på debuten «You Need the Needs» er i all hovedsak lettbeint og oppstemt. Skreddersydd for piknik i parken en varm sommerdag.

Gjengen bryner seg på klassisk powerpop, litt softrock, innslag av salt vestkyst og kantete indie-pop. Fra Teenage Fanclub, via Weezer til Foo Fighters.

Litt av hvert med andre ord, og på grensen til retningsløst, men det er godt håndverk og flinke folk, så «You Need the Needs» står aldri i fare for å gå helt opp i limingen.

«Summerbore» er raus gitarpop med vindfylt refreng og høyt tempo. «Hey Wake Up» på sin side er en dus og stillfaren ballade, tullet inn myke koringer og lyriske melodilinjer. To ytterpunkter som demonstrer spennet til gjengen og viser hvor bra det kan bli når man får spisset låtskriverblyanten.

Det er ikke alt imellom og på siden som holder samme nivå - enkelte av låtene bærer preg av å vær på skissestadiet - de mangler melodisk treffsikkerhet og gjør ikke så mye annet enn å fylle ut mellom slagene. Men om man gir prosjektet nok oppmerksomhet og kjærlighet kan The Needs fort være inne på noe.

Estetisk sett viser «You Need The Needs» lovende takter.

Vi har jo behov for god pop-rock i dette landet også, har vi ikke?