Norges rockesentrum

Oslo er pop- og rockmetropolen, det er naivt å påstå noe annet.

DET ER LITT trist å lese Jan Vardøens innlegg i Dagbladet, der han dømmer et senter for pop og rock på Grünerløkka nord og ned, til fordel for Halden? Det er vitnemålet fra en person som har mistet troen og engasjementet for sin egen bakgård, og dermed exit «Kongen av Grünerløkka». Det er flere enn Vardøen som hoster opp dette spar-esset om at de er «Norges rockeby nummer 1», og alle har de backet argumentet med at «Listen over band som byen har avlet frem er uendelig». Er man entusiast nok så kan man selvsagt klare å produsere en slik liste, men har nå egentlig disse hatt betydning i et nasjonalt perspektiv? Det er både flott og nyttig at hver enkelt region ivaretar sin lokale musikkarv, og et regionalt museum kan veldig naturlig ha sitt fokus på den lokale musikkhistorien. På samme måte som et nasjonalt museum skal omhandle de artistene som har og hadde betydning i den nasjonale bevisstheten. Og nettopp i et slikt nettverk av regionale musikksentra/museum, men med et nasjonalt hovedsenter i hovedstaden, kan man best og mest effektiv få presentert den norske pop og rockhistorien til flest mulig. Samtidig vinner man et nettverk som effektivt kan brukes til både økt kontakt og utveksling av kompetanse mellom regionene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET ER ENKEL matematikk å bevise at Oslo er populærmusikkens desiderte sentrum i Norge. Ta «bransje-bibelen» FARO Musikkguiden og summer hvor musikkbransjen i Norge holder til og man vil oppdage at nesten 80% av norsk musikkindustri har tilhold i Oslo. Eller man kan gjøre den enkle øvelsen å bla opp riksavisene en lørdag og sjekke hvor i Norge det avholdes flest konserter. Gjennom 11 måneder i 2004 var det i Oslo by 2811 annonserte konserter i Aftenposten, innen det rytmiske segmentet. Da regner Aftenposten at antallet ikke-annonserte konserter er minst det samme antallet. Altså totalt ca. 6000 konserter. Det alene forteller at populærmusikkens sentrum uten sammenligning er Oslo, og rundt dette eksisterer selvsagt det store musikkmiljøet i Norge. Sånn er det bare, herr Vardøen, og sånn er det ikke blitt fordi noen har bestemt at sentrum skal være i Oslo, men fordi musikkmiljøet helt siden 50-tallet har valgt det selv. Skal man se bort fra så klare fakta og la dette bli klassisk distriktspolitikk, så går fornuften samme vei som dopapiret.

NORGE ER ET bitte lite land, og vi har derfor ikke den luksusen at vi kan velge å vrake hvor et slikt opplevelsessenter skal ligge. Noen ynder å trekke paralleller til USA, hvor Rock,n,Roll Hall of Fame ligger i Cleveland, Ohio. Cleveland er en amerikansk småby, ok, men har allikevel over en halv million innbyggere i selve byen, og 1,2 mill i Cleveland County (inkl. drabantbyer). Og dette i et land hvor flere 100 mill. deler den samme kulturelle musikkarven. Halden for eksempel, har 27 000 innbyggere. Fagkompetansen i ABM-utvikling sier i sin utredning: «Et museum/opplevelsessenter skal i utgangspunktet gi et størst mulig publikum kunnskap og opplevelser. Det er åpenbart at et alternativ lokalisert til Oslo vil ha større publikumsgrunnlag enn de andre alternativene.» Dette er også et hovedpoeng i museumsreformen. Vil man ikke at flest mulig skal få gleden og erfaringen av hva norsk populærmusikk har vært, og er? Som Vardøen så riktig sier i sin artikkel «Et sted ungdomsskoler kan besøke». Det er bare det at jeg tror langt flere ungdomskolebarn vil få oppleve dette i Norges desidert mest besøkte by, Oslo, enn 12 mil sør for Oslo klint inn i grensa til Sverige. Det er heller ikke det samme publikummet som reiser til Sverige for å kjøpe flesk og bacon, som setter et besøk på et rockmuseet øverst på agendaen.

ALT KAN IKKE plasseres i Oslo, jeg er enig i det, ækt trønder som æ e. Men selv om jeg i dag bor i Oppland fylke, så er det uansett soleklart for meg at det strider mot sunn fornuft å ikke plassere et opplevelsessenter i den byen som er, og alltid har vært, selve nervesenteret i rockkulturen i Norge. At Oljemuseet ble plassert i Stavanger virker ganske logisk på de fleste, selv om mange andre steder i Norge har en oljeindustrihistorie. Like naturlig som at Fotballmuseet ligger i Ullevål Stadion, selv om det spilles fotball på hver ledig gressplen i hele Norge.

Vi har nå et partipolitisk samlet og sterkt engasjert bystyre bak Oslos kandidatur og når selv ABM-utviklings utredning konkluderte med at: «Faglig sett fremstår.. [Oslo-alternativet].. som det klart sterkeste alternativet», så bør valget være både enkelt og logisk. Som Vardøen også så riktig sier: «Løkka er sentralt og det kryr av musikere og medianisser». Vardøen må ha misforstått noe fundamentalt, for det er jo nettopp i et slikt miljø et senter for pop og rock må etableres. Musikkmiljøet er i seg selv en attraksjon og tilfører et senter den ekstra nødvendige dimensjonen som gjør at det ikke blir et statisk, tradisjonelt museum, men et møtested og en arena, både for opplevelser, kreativitet og synergier. Et levende senter som folk langveisfra må besøke når de uansett besøker hovedstaden. Oslo ER pop- og rockmetropolen i Norge, det er naivt å prøve å påstå noe annet, og det vet også alle som jobber innen musikklivet i Norge.