Norges rolle i Kongo

Hvilken rolle bør Norge spille i forhold til å sende FN-styrker til Kongo, spør Morten Bøås.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

KONGO OG HELE

den sentral-afrikanske region har vært herjet av krig siden midten av 1990-tallet. Desember 2002 ble Kongos regjering og brorparten av landets mange væpnede grupper enige om en fredsavtale. Det er på bakgrunn av iverksetning av denne at det i dag diskuteres hvorvidt Norge bør sende tropper til en fredsbevarende styrke i regi av FN. Det internasjonale samfunn bør uten tvil engasjere seg i den sentral-afrikanske konflikten, men dette engasjementet bør være bygget på en nøyaktig analyse av hva den underliggende problematikken er og hvordan denne best kan løses. Denne typen analyser har så langt vært fraværende i det internasjonale samfunns spede forsøk på å bringe fred til denne delen av Afrika. Fredsavtalen av desember 2002 føyer seg dessverre inn i dette bildet.

HVA ER SÅ

situasjonen i dag? Krigen i Sentral-Afrika er ikke det galmannsverk vi kan få inntrykk av i media, men en krig som springer ut av fattigdom, undertrykkelse og urettferdighet. Sentralt her, som så mange andre steder i Afrika står spørsmålet om statsborgerskap. Hvem har rett til å påberope seg statsborgerskap i Kongo, i Rwanda, i Burundi eller Uganda? Dette er i dag det sentrale spørsmålet i afrikansk politikk, men dessverre så blir det lett fortrengt til fordel for en lettvinn debatt hvor krig i Afrika blir servert oss som «grådighetskriger», hvor krigsherrer og banditter slåss om å få plyndret sine egne land og samfunn så grundig som mulig. Denne type forklaring har også vært mye fremme i debatten om Sentral-Afrika. Det er ingen tvil om at mineraler og spesielt koltan som brukes i mobiltelefoner er en del av hva regjeringen og de mange opprørerne kjemper om. Det er viktig at vi er oppmerksomme på denne siden av den kongo-lesiske konflikten, men dette må ikke forlede oss til å tror at dette kun er en «grådighetskrig».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer