Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Frode Berg-saken

Norges spion-spøkelse

Det er på tide at norske myndigheter begynner å snakke om Frode Berg som noe annet enn en «konsulær sak».

Kommentar

Den 21. februar rapporterte Dagbladets Morten Strand fra Kirkenes: «Som et spøkelse i feiringen av det vellykkede folk-til-folk samarbeidet i nord, er Kirkenes-mannen Frode Berg til stede, som fange i FSBs Lefortovo-fengsel i Moskva. Der har han sittet siden han ble arrestert 5. desember i fjor mistenkt for spionasje.» Det er en presis beskrivelse av det som mer og mer synes å være en norsk etterretningsoperasjon som ble kompromittert, og fikk et fatalt utfall.

Men hvorfor er norske myndigheter så øredøvende stille i Frode Berg-saken? Slik var det ikke da ekssoldatene Tjostolv Moland og Joshua French i 2009 ble arrestert i Kongo, anklaget og senere dømt for drap. I åtte år sto Norsk UD, statsråder og embetsmenn i kø for å fortelle om alt de gjorde for å få nordmennene hjem. Moland døde i Kongo, men da Joshua French endelig slapp av Kongo innkalte statsminister og utenriksminister til pressekonferanse på selveste 17. mai for å markere og feire nyheten.

Annerledes er det med Frode Berg. Umiddelbart etter arrestasjonen ble saken stemplet som «konsulær». Altså på linje med tilfeller der tilfeldige nordmenn havner i trøbbel i utlandet. 21. februar stilte Dagbladet direkte spørsmål til utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide da hun var på besøk i Kirkenes: «Var Frode Berg på oppdrag for norsk etterretning da han ble arrestert?» Søreides svarte: «Hva som er årsaksforholdet her er helt likegyldig for hvordan vi yter konsulær bistand».

Når en pensjonert og respektert grenseinspektør med lang og tro tjeneste for sitt land blir arrestert av russerne, anklaget for spionasje, skulle man tro det utløste et norsk ramaskrik. Vi mangler tross alt ikke statsråder som har vist at de kan bruke den verbale storslegga mot russerne så fort det er en mulighet til det. Heller ikke PST, forsvarsledelsen eller den militære etterretningstjenesten sier noe nå. Frode Berg er nærmest en «nobody». Vi kan selvsagt ikke se bort fra at det i kulissene pågår en hektisk diplomatisk aktivitet for å få Frode Berg løslatt, men ingen ting tyder på det.

Den russiske sikkerhetstjenesten FSB anklager Frode Berg for spionasje på oppdrag fra norsk e-tjeneste. Russerne mener å kunne dokumentere at Berg har vært på flere agent-oppdrag inne i Russland, og har også arrestert en angivelig informant som skal ha mottatt instrukser og penger fra Berg. Oppdraget skal ha vært informasjon om den russiske Nordflåten.

Frode Berg omtales - med rette - som en hedersmann. Det er han, selv om det skulle vise seg at han har vært ute i oppdrag for norsk e-tjeneste, og dermed den norske stat. Etterretning er legitimt og viktig. Norge og våre allierte har god grunn til å følge med på hva russerne driver på med inne i de lukkede militærbyene på Kolahalvøya, for eksempel Severomorsk, som er Nordflåtens hovedkvarter og viktigste havn. Vi snakker om det mest militarisert området i verden, og det området i verden med flest atomvåpen.

Situasjonen framstår som paradoksal. For de som kjenner Frode Berg er han selve eksponenten for nordmenn som arbeider for å utvikle gode relasjoner til russerne. Vi snakker om lederen for menighetsrådet i Sør-Varanger og en sann pådriver for folk-til-folk samarbeidet over grensen i nord. Hans kompetanse som grenseinspektør gjør ham knapt til en novise når han reiser til Russland. Frode Bergs bakgrunn gjør at han vet alt om hva man kan gjøre i Russland, og hva man bør styre unna. På den annen side: Var det nettopp en slik brobygger-profil e-tjenesten trengte? Ble fristelsen for stor? Var det derfor man valgte å bruke nettopp Frode Berg? Det er åpenbart det russerne mener har skjedd.

Det ble oppstyr da Dagbladet senhøsten 2013 offentliggjorde NSA (National Security Agency)-dokumenter der amerikanske CIA ga Norge toppkarakter som spion-partner. Det skjedde via dokumenter som ble tilgjengeliggjort via Snowden-lekkasjene. Det vi publiserte ga norsk offentlighet et oppsiktsvekkende innblikk i omfang av etterretningsaktivitet i nord og hvordan norsk e-tjeneste nærmest er en integrert del av den amerikanske. På et eller annet tidspunkt måtte det skje en konfrontasjon som viser at det ikke bare er russerne som spionerer. Vi gjør det, vi også.

Ufattelig mye står på spill for Frode Berg personlig nå. Andre mulige konsekvenser vet vi foreløpig lite om. Men forholdet til russerne, som lenge har vært anstrengt, har utvilsomt fått seg et nytt skudd for baugen. Det gjelder i alle fall de vennskapelige forbindelsene man i nord prøver å bygge over grensen: Barentssamarbeid og næringsutvikling, idretts- og kulturutveksling og grensehandel. Om saken får større politiske konsekvenser gjenstår å se. Men det er på tide at representanter for norske myndigheter begynner å snakke om Frode Berg som noe annet enn «en konsulær sak».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.