Norges største optimist

Et nytt regelverk skal hindre interne krangler i regjeringen. Trond Helleland blir Norges mest hardtarbeidende optimist, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

De første ukene av det nye regjeringssamarbeidet har vært preget av krangler partiene imellom. Uenighetene har vokst fram, og viklet seg inn i hverandre som villniss. Som et ugjennomtrengelig kratt. Det har blitt så tett at det har vært vanskelig å se gjennom, og skimte et felles prosjekt.

MYE Å GJØRE: Trond Helleland er parlamentarisk leder i Høyre. Foto: NTB Scanpix
MYE Å GJØRE: Trond Helleland er parlamentarisk leder i Høyre. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Nå er dette slutt. I alle fall hvis vi skal tro Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland. Helleland har, sammen med sentrale kolleger fra de andre regjeringspartiene, meislet ut kjøreregler for å legge lokk på interne krangler. Overfor Dagens Næringsliv oppsummerer Helleland reglene slik: «(...)det som står i plattformen kan godt diskuteres internt, men det skal ikke diskuteres eksternt. Det er greit at partiene har forskjellige innfallsvinkler, men det skal ikke skytes mot medspilleren, men motstanderen.»

Det er fristende å spille videre på våpenmetaforen til Helleland, og si at reglene skal fungere som en machete - som rydder unna krattet av uenigheter og etterlater et ryddig, men frodig kulturlandskap. Aaahh, trekk inn pusten og kjenn på den deilige, klare lufta.

Det var litt tettere i NRKs studio mandag morgen denne uka. I løpet av «Politisk kvarter», altså femten minutter, rakk Abid Raja (V) og Jon Engen-Helgheim (Frp) å krangle om hele tre politiske saker. Henting av IS-barn til Norge, om Venstre eller Frp har fått mest gjennomslag i regjeringsplattformen i asyl- og innvandringspolitikken, og klima. Engen-Helgheim mente Raja skulle la være diskutere Venstres gjennomslag i asyl- og innvandringspolitikken, de hadde tross alt fått gjennom «mye rart på klima». Frp-representanten er som kjent skeptisk til menneskeskapte klimaendringer.

De siste ukene har vært fulle av slike seanser. Det har handlet om flyktninger, abort, biotek og bistand. Og det har gått i alle retninger – det har vært Venstre mot Frp, Venstre mot KrF og KrF mot Frp.

De nye reglene representerer et linjeskifte. Og det er egentlig bra. Velgerne skal kunne høre på regjeringen, bli klok på hva den mener, og bestemme seg for om dette er noe de kunne tenke seg å stemme på som alternativ ved neste korsvei. Hvis synspunktene går i hytt og pine, er det ikke mulig å gjøre en slik vurdering. Spørsmålet er likevel om dette er et linjeskifte, eller om det blir en strek i sanden. Allerede på dag én utfordres prinsippene i avtalen.

Carl I. Hagen sitter nå på Stortinget i Mazyar Keshavaris sykefravær. I forrige uke sendte han spørsmål til justisminister Tor Mikkel Wara om detaljer rundt de 182 gjengangerne blant unge kriminelle i Oslo. Svaret han fikk fra justisdepartementet i går var ikke tilfredsstillende. På spørsmål fra Dagbladet om ikke dette var å utfordre det nye regelverket, svarer Hagen at han som Oslo-politiker må ha mulighet til å følge opp slike saker. Det er naturligvis et poeng, men viser at regelverket vil bli gjenstand for tolkning – og få stadig nye vedlegg.

Reglene vil aldri kunne dekke over at spennet i politiske standpunkter i denne regjeringen er uvanlig stort.

For opposisjonen er regelverket en gavepakke. Som Helleland sier, skal det skytes mot motstanderen, ikke medspilleren. Hva hvis motstanderen mener det samme som medspilleren? Skal det fortsatt skytes? I så fall blir det med løskrutt. Hvis Frp i Stortinget angriper Arbeiderpartiet i en sak som gjelder asylpolitikk, kan Støre & co spille ballen tilbake: KrF og/eller Venstre mener det samme – hvorfor angiper dere ikke dem?

Er det fordi det er mot «reglene»?

Det finnes ingen quick fix på samarbeidsutfordringene for denne regjeringen, og Helleland sier selv at det ikke skal være kadaverdisiplin. «Ellers dør partiene ut». Det er dessverre en litt for presis formulering, for det er akkurat det som truer både Venstre og KrF . De kjemper mot sperregrensa, og allerede går debatten høyt i Venstre om behov for å markere egen politikk sterkere. I KrF burde de gjøre det samme, men der er stemningen fortsatt så anspent etter retningsvalget i høst at ingen tør gjøre det. Gjennomsnittet av de siste målingene viser at også Frp sliter i motbakke, med en oppslutning på 11,3 prosent. Høyre synker også i oppslutning, men har så langt gått klar av de interne kranglene. Til gjengjeld har de fått jobben med å være regelryttere.

Høyres Trond Helleland må være Norges mest optimistiske når han skrider til verket. Han kommer også til å måtte bli den mest hardtarbeidende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.