Norges svekkede troverdighet

Norges forsøk på å bygge et moralsk imperium med prinsipielle standpunkter, er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk. Sri Lanka, ei lita øy i Det indiske hav, var alt som skulle til for å avsløre keiseren i hans nye klær. Norske myndighetenes handlemåter med hensyn til Sri Lanka har skadevirkninger for det norske moralske imperiet, hvis fundament ikke kan repareres. Man har ødelagt for en prinsipiell kamp mot global terror, spesielt i Afghanistan, hvor norske soldaters liv stå på spill.

Erik Solheim, som ledet de norske fredsforhandlingene, har blitt feiret som en helt på hjemmebane, men Solheim og hans tilhengere synes å ha glemt de 20 millioner srilankere – singalesere, tamiler og muslimer – som er uenige i hans politikk. Dette var det første bruddet med Norges moralske prinsipper. Politikerne og de såkalte Sri-Lanka-ekspertenes fundamentale feil var antakelsen om at konflikten på Sri Lanka var en etnisk konflikt mellom to parter, hvor LTTE representerte tamilene på Sri Lanka. Ved å lytte til de radikale stemmene i Norge, blandet ideen om en etnisk konflikt seg vakkert med en mulig løsning: separasjon! Ved å støtte en såkalt etnisk løsrivelse, avviser man et multikulturelt samfunn som har eksistert i flere tusen år.

Et provoserende forslag, spesielt når det blir fremmet av en naiv utlending. Heldigvis ble Solheim kalt inn på teppet av inderne, som infor-

merte om konsekvensene av en slik villfaren politikk. At en velmenende vestlig politiker kunne overveie en så dramatisk løsning på en konflikt,

var sjokkerende. Enkelte nordmenn avviser et multikulturelt samfunn her hjemme, og ønsker seg en hvit stat uten venstreorienterte politikere. Ville det også være akseptabelt for Solheim?

LTTE kjempet ikke for alle tamiler på Sri Lanka. Hvordan kunne så LTTE overleve i nesten 30 år? LTTE som organisasjon overlevde ved hjelp av brutale metoder og støtte fra utlandet. Dette forklarer også deres endelige nederlag: de hadde aldri støtten fra folket på Sri Lanka. LTTE, og bare LTTE, kan klandres for at de ble oppfattet som en terroristorganisasjon. Ingen andre behøvde å stemple dem som terrorister, det klarte de utmerket selv.

Det andre bruddet med Norges moralske prinsipper, var at myndighetene aldri gjorde det kryssstallklart at Norge ikke støtter terrorister eller de fascistiske prinsippene i LTTEs ideologi. Norske politikere tok avstand fra den godt planlagte militære kampanjen, som ble gjennomført av en fattig og demokratisk valgt regjering. Dette er skammelig. I stedet for å kritisere LTTE for å ha brutt fredsforhandlinger, og utallige brudd på våpenhviler, har norske politikere spilt for galleriet her hjemme. Man har oppmuntret norske tamiler til å demonstrere, og presset på for at Sri Lankas regjering skulle stoppe offensiven.

Dette har pågått samtidig som Norge har øst ressurser inn i Afghanistan for å bekjempe terrorister. Selv ikke da LTTE brukte sin egen befolkning som levende skjold, fordømte Norge disse terroristene. Våre mektige globale diplomater falt for LTTEs kyniske spill. Norske politikeres press for å få Sri Lanka til å stanse offensiven, var motivert av nasjonale omstendigheter og de radikale demonstrantene. Den norske ambassadøren på Sri Lanka ble nylig tatt med buksene nede da han, via satellittelefon, kontaktet en terrorist i Malaysia som Interpol har arrestordre på, uten å informere Sri Lankas myndigheter. Et svik og en opptreden som ikke er akseptabelt innenfor et moralsk imperium.

Alt dette har pågått mens vestlige stater har støttet Pakistan i kampen for å fjerne Taliban fra Swatdalen, hvor man har jevnet byer med jorda og sendt 1,4 millioner mennesker på flukt. Norske mediers dekning av hendelsene i Pakistan og Sri Lanka avspeiler forvirringen forårsaket av bruddet med Norges tradisjonelle moralske prinsipper. Denne dobbeltmoralen har ikke gått ubemerket hen i det internasjonale samfunnet.

Ved hjelp av klassisk anti-terrorstrategi og spesialstyrker, har Sri Lankas regjering endelig satt en stopper for galskapen, med minimale sivile tap. Gjennom dette har man frigjort 250 000 sivile fra LTTEs klør, og uskadeliggjort terroristene, som har holdt Sri Lanka som gissel i over 30 år. Et lite land sto opp mot den vestlige kjempen og vant, og har samtidig framstått som moralsk overlegen på grunn av deres håndtering av situasjonen.

Det tredje bruddet med Norges moralske prinsipper, og kanskje det mest ødeleggende, er at Norge har hatt kontakt med internasjonale terrorister av nasjonale hensyn. Alt dette har store og langvarige konsekvenser for Norges rolle i krigen mot terrorisme. Hvorfor? Norske politikere har bevisst både oppmuntret og tillatt at norsk-

tamilske statsborgere har støttet det blodige LTTE-opprøret. De har aktivt motarbeidet en demokratisk valgt regjering i kampen mot en global terrororganisasjon. De har støttet og blidgjort mennesker som har vært involverte i et globalt terrornettverk. Det er skammelig at norske myndigheter har hatt kontakt med og tilbudt moralsk støtte til mennesker som har bedrevet folkemord og som er tiltalt for internasjonal terror og kriminell aktivitet. Hva skjer når noen av våre norsk-pakistanske statsborgere reagerer på offensivene mot såkalte Taliban-terrorister?

Hva når noen av de støtter terrorister med penger og soldater? Behandler vi enkelte statsborgere annerledes enn andre? Er våre politikere, som har skakkjørt norsk utenrikspolitikk, fritatt for konsekvenser av deres handlinger, til forskjell fra resten av oss? Sri Lankas regjering har garantert FN at brudd på menneskerettigheter og anklager om folkemord skal etterforskes. De som aktivt har støttet blodbadet i 30 år, skal holdes ansvarlige.