Norges underverden

Kriminelle miljøer lever i et parallelt samfunn ved siden av storsamfunnet. De har sine egne regler og selvjustis. Fra tid til annen får folk flest innblikk i råskapen som finnes i disse miljøene gjennom mediene. Uavhengig av medienes fokus fortsetter individene i disse miljøene med sine forretninger, nettverkspleie både nasjonalt og internasjonalt, rekruttering, voldsutøvelse, trusler, drap og annen virksomhet som virker virkelighetsfjernt for folk flest.

Mange tenker at dette bare skjer i det kriminelle miljøet og at det ikke angår meg. Det er mye sant i det, men bildet har endret seg i de siste åra. Vi har sett at gjengene gjør opp seg imellom i tettbygde boligstrøk, på fasjonable Aker Brygge eller midt på Oslos travle gater. Nå nylig ble en ung gjengkaptein likvidert på en parkeringsplass på Haugerud. Altså midt iblant oss alle.

De siste åra har det foregått maktskifte, maktdemonstrasjon, lojalitetsbytte og forgreninger til kriminelle miljøer i Europa. Ungt blod vil ta over. Ryktene sier at de gamle har blitt «softe». De er så forsiktige at de til og med fyller ut selvangivelsen. Derfor er det de unges tur til å ta over markedet. Fiender har blitt venner og venner har blitt fiender, men motivet og drivkraften er fortsatt den samme: «Cash» og kontroll over narkotikamarkedet.

Ungdom mot Vold har de siste ti åra advart myndighetene om at gjengmiljøene kan bli strukturerte og få fotfeste dersom det ikke gjøres noe. Faktum er at underverdenen i Norge allerede har fått et godt fotfeste. Man har en hard kjerne som sitter på toppen og kontrollerer alle ledd under. Det er menn i godt moden alder med ulik etnisk bakgrunn som trekker i trådene for all organisert kriminalitet. Dette er menn som omgir seg med flotte biler, leiligheter, unge jenter og ville fester. Menn man trodde bare fantes på film.

Gutta flyr med morgenruta ut av Norge, gjør sine avtaler i Europa, og er tilbake til Norge med kveldsruta. Miljøene har hatt stor tilgang til penger. Noe som har gjort at de tenker avansert og tar sine forholdsregler. De opererer med krypterte mobiltelefoner og alt som omhandler kryptering er ettertraktede gadgets. De investerer i boliger i utlandet som tas i bruk som «Safe houses» når løkka strammes til. Knallhard disiplin gjør at noen personer i disse miljøene sjelden blir tatt. Lav profil er lik høy profitt. «Ikke noe bling bling og ikke noe babu babu».

Det har vært en rekke konflikter hvor partene ikke har gjort opp for seg. Det kan bety gjengjeldelse – kule mot kule. Gjengene har satt seg selv sjakk matt og hevn er en selvskreven regel og en konsekvens. At hevnen kommer, er en realitet, men fra hvem, når, hvor og hvem som blir rammet, er et spørsmål om tid. Dette er en psykologisk krigføring som kan medføre at gjengene blir enda større. For noen gjengmedlemmer har kriminalitet blitt en karriere og individene må gjøre seg fortjent til sin posisjon. Dette er en vedvarende dynamisk maktkamp både innad i gjengene og mellom gjengene.

Det ryktes i gjengmiljøene at det grusomme drapet på Haugerud kan ha vært et bestillingsdrap. Det er stor forvirring innad i gjengfraksjonene og forvirringen gir rom for feil analyser og tolkninger. Den som kan lese miljøet best og alliere seg med riktig fraksjon, har overtaket.

Gjengene i Oslo kan nå være sårbare som følge av politiets fokus på dem og forsterkede konfliktlinjer. Samtidig styrker denne sårbarhet bånd og forbrødring i gjengmiljøene. Ved å stå sammen kan et angrep utenfra lett oppdages. Er man alene kan et angrep være lett å utføre. Selv om noen har trukket seg tilbake fra gjengmiljøene, kan dette drapet – av frykt for represalier – føre dem tilbake. Gjengene har god økonomi til å leie frilansere til å utføre kriminelle oppgaver. Samtidig er våpen lett tilgjengelig. Kombinasjonen av en drivkraft basert på penger og makt, streng selvjustis, frykt og våpen vil dessverre gjøre at den onde sirkelen vil bestå.

Politiet gjør en god jobb, men står ovenfor et meget ressurskrevende arbeid. Selv om politiet har god oversikt over gjengmiljøene, avlytter og oppsøker dem, så står man ovenfor tilpasningsdyktige miljøer. Miljøene bruker en tredjepart, profesjonelle frilansere, som ikke har direkte tilknytning til gjengmiljøet til å utføre oppdrag på bestilling. Med alibiet i behold glir gjengmedlemmene gjennom rettsapparatet.

Ungdom mot Vold har jobbet med ungdomskriminaliteten i snart 15 år og har observert at uskyldige unge gutter som har falt ut av skolen, er blitt rekruttert til disse gjengmiljøene.

Mange av disse gjengmedlemmene har vært synlige i hjelpeapparatets system. Det jobbes med målgruppen over en periode, men de blir ikke fulgt opp tilstrekkelig. Her ligger det en stor oppgave, ikke bare for politiet, men for alle offentlige og private ledd før ungdommene kommer i politiets søkelys.

En av skrekkscenarioene for gjengmiljøene er rekrutteringstørke. Uten nye rekrutter og løpegutter blir aktivitetsnivået mindre og pengekassa tom.

Et annet skrekkscenario er politiets arbeid med å ta beslag i pengene og uroe miljøet. Uten penger i omløp, vil miljøene mangle «cred» blant deres forretningsforbindelser. Det gjør også rekrutteringsarbeidet tyngre når man ikke kan friste unge gutter med et liv i innbilt luksus.

Tredje skrekkscenario er svikt i lojalitetsbåndet mellom gjengmedlemmene. Lojaliteten er i bunn basert på vinning. Når politiets arbeid forstyrrer miljøene, er det alltid noen som vil redde sitt eget skinn ved å tyste. Da gjelder det å være tett på og bryte gjengenes forsvarsrekker.

Forebygging og stabilitetsoppfølging av risikoutsatt ungdom over lang tid kan redusere rekruttering til kriminalitet. For 15 år siden var faktisk mange av disse nye såkalte «ungt blod» i gjengmiljøene bare 13-14 åringer. Denne målgruppen er i større grad påvirkbar og dem kan det gjøres noe for.

Jeg skal ikke legge skylden på noen, men heller vise til at samarbeid reduserer kriminalitet og at ungdom mot Vold har reddet mange fra stupet. Ungdom mot Volds samarbeider med 16 skoler, politiet, kriminalomsorgen og Oslo Røde Kors for å redusere rekruttering til kriminalitet. Ungdom mot Volds arbeid er sentrert rundt tre påvirkbare grupper. 1) «Drop Outs»-elever som faller ut av skolen. 2) «Push Outs»-elever som av ulike årsaker blir ekskludert fra skolen. 3) «Unge domfelte».

Ifølge Stortingsmelding nr. 37 (2007-2008) er Ungdom mot Vold « (...) et av svært få tiltak som har etablert kontakt med ungdommer fra innvandrermiljøet og jobber med en målgruppe som i gjennomsnitt har høy risiko for tilbakefall». I Stortingsmeldingen framheves det videre at Ungdom mot Vold har «vært en særlig god brubygger til barn med bakgrunn fra ulike kulturer», at bruddprosenten er meget lav, og at Ungdom mot Vold har «utarbeidet en arbeidsmetodikk og et påvirkningsprogram (KAMP) med høy faglig standard».Jeg har selv opplevd – i løpet av 20 års arbeid mot kriminalitet – mange solskinnshistorier basert på tidlig forebygging og stabilitetsoppfølging. Kampen mot kriminalitet er på ingen måte tapt, men myndighetene må satse langt mer på forebygging enn det som gjøres i dag.