PÅ ALLE PLATTFORMER: Putin talte onsdag til folket. Foto: NTB Scanpix
PÅ ALLE PLATTFORMER: Putin talte onsdag til folket. Foto: NTB ScanpixVis mer

Russland og pensjoner

Normalt er han kompromissløs. Nå tar Putin ett skritt tilbake

President Vladimir Putin har lagt øret til marken. Han snur delvis og hever pensjonsalderen mindre enn regjeringen opprinnelig foreslo.

Kommentar

Direkte på statlig TV henvendte presidenten seg til folket onsdag og forklarte hvorfor det er nødvendig å heve pensjonsalderen. Men samtidig sukret Putin den bitre pilla som heving av pensjonsalderen er, med å heve den litt mindre enn regjeringens forslag når det gjelder kvinner. Det er store demonstrasjoner og til dels dramatisk nedgang på popularitetsmålinger som gjør at Putin nå delvis snur i en prestisjesak for regjeringen.

Pensjonsalder er nå 55 år for kvinner og 60 år for menn. Regjeringens forslag var en gradvis opptrappingsplan for pensjonsalder til 63 år for kvinner og 65 år for menn. Putins reviderte forslag går ut på at kvinners pensjonsalder skal økes til 60 år, i stedet for 63, mens menn må jobbe til de er 65 når den nye pensjonsplanen er implementert.

- Den demografiske utviklingen og tendensene i arbeidslivet, og en objektiv analyse av situasjonen viser at vi ikke kan utsette dette (heving av pensjonsalderen) lengre. Men våre avgjørelser må være rettferdige, balanserte og absolutt ta hensyn til folks interesser. Derfor foreslår jeg noen tillegg som vil gjøre beslutningene som er tatt mykere, sa Putin. Putins modererte forslag til pensjonsalder blir sendt til nasjonalforsamlingen, dumaen, i høst.

Det er lite karakteristisk skritt tilbake Putin nå tar. Normalt er den russiske presidenten kompromissløs når han møter motstand. Men meningsmålinger viser at rundt 90 prosent av folket er motstandere av heving av pensjonsalderen. Målinger av Putins personlige popularitet er også dramatisk endret etter at regjeringen foreslo å heve pensjonsalderen i juni.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En meningsmåling fra 12. august viser at bare 42 prosent ville stemt på Putin hvis det var valg den dagen. Det er en nedgang fra 62 prosent i juni, fra før forslaget om pensjonsalder ble presentert av regjeringen. Og det er en dramatisk tilbakegang fra det faktiske valget i mars, da Putin vant med nærmere 77 prosent av stemmene. Målinger av tillit til Putin viser også en klart fallende tendens. Etter annekteringen av Krim og støtte til de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina i 2014 opplevde den russiske presidenten eventyrlige meningsmålinger, med en tillit på mer enn 80 prosent. Det holdt seg der lenge, men er nå nede på rundt 60 prosent, nivået det var på før det ukrainske eventyret.

Det forteller at pensjonssaken er full av politisk sprengstoff. Det har Putin visst hele tida. I sin første periode som president sa han at pensjonsalderen ikke ville øke, i hvert fall ikke så lenge han var president. Det har nå ført til en rekke vitser om at Putin på grunn av pensjonsforslaget må ha gått av som president. Men til tross for vitsingen, er det et stort alvor over forslaget om økt pensjonsalder. Heving av pensjonsalderen har ført til store demonstrasjoner, støttet av alle fra kommunistpartiet, og fagforeninger, til den systemkritiske opposisjonslederen Aleksej Navalny.

Gjennomsnittlig levealder for menn i Russland er på bare 66 år, altså bare ett år mer enn den foreslåtte pensjonsalderen. Det gir mange av dem som nå hevder at de må jobbe til de dør, statistisk rett. Kvinner er bedre stilt, for de lever i gjennomsnitt til de er 76. Pensjonen er likevel ikke til å leve av for mange, men ofte et pent tilskudd til dem som velger å fortsette og jobbe, eller lommepenger til dem som bor sammen med sine barn.

Pensjonsalder er likevel en stor politisk nøtt for Putin. Nå har han valgt å bruke hele sin politiske autoritet på selv å fronte et kompromiss. Det kan bli politisk kostbart hvis ikke den sterke kritikken mot forslaget forsvinner.