PÅ VEI INN: Nye kampfly, overvåkingsfly, ubåter, kystvaktfartøy og mye mer er på vei inn i Forsvaret. De kan løse mer krevende oppdrag enn før. F-35 kan oppdage og bekjempe motstandere lenge før det selv blir oppdaget, skriver artikkelforfatteren. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret / NTB scanpix
PÅ VEI INN: Nye kampfly, overvåkingsfly, ubåter, kystvaktfartøy og mye mer er på vei inn i Forsvaret. De kan løse mer krevende oppdrag enn før. F-35 kan oppdage og bekjempe motstandere lenge før det selv blir oppdaget, skriver artikkelforfatteren. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret / NTB scanpixVis mer

Forsvarspolitikk

Norsk basepolitikk ligger fast, og regjeringen styrker forsvaret

Jacob Børresen tar feil.

Meninger

I et innlegg 9. juni hevder Jacob Børresen at regjeringens politikk utgjør «et eklatant brudd på det som har vært hovedlinjen i norsk sikkerhetspolitikk siden den norske baseerklæringen av 1949, om at Norge ikke vil åpne fremmede baser så lenge landet ikke er angrepet eller truet med angrep.» Dette er feil. Norsk basepolitikk ligger fast.

Alliert øving i Norge utgjør ikke et brudd på basepolitikken. Siden Norge gikk inn i NATO i 1949 har våre allierte øvd her jevnlig. Aktiviteten vil variere fra år til år og tiår til tiår, uten at det er noen dramatikk i dette. Det er riktig at amerikanerne øver mer i Norge nå enn for noen år siden. Det er ikke snakk om permanent utstasjonering av amerikanske tropper på norsk jord, men rotasjonsbasert øving.

Gitt de siste årenes forverrede sikkerhetssituasjon, er mer amerikansk øving i Norge positivt for vår sikkerhet. Vi vil aldri klare å forsvare oss helt alene. Vi trenger allierte forsterkninger. Da må våre allierte kjenne norske forhold, slik at de er forberedt på å støtte oss dersom det skulle bli nødvendig.

På 80-tallet ble det flere ganger arrangert gigantøvelser i Norge, svært mye større enn aktiviteten Børresen kritiserer regjeringen for. Den gang øvde amerikanske hangarskipsgrupper i Nord-Norge. Dette er enorme militære formasjoner, mye mer slagkraftige enn styrkene som øver i Norge i dag. Kun marginale politiske krefter stilte den gang spørsmål ved om øvelsene utgjorde brudd på norsk basepolitikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Børresen skriver også at regjeringen «avvikler det norske forsvaret og kompenserer ved å la amerikanske styrker overta viktige overvåkingsoppgaver og fylle hullene i norsk militær tilstedeværelse.» Dette er uforståelig.

For det første har Forsvaret hatt tilnærmet samme størrelse, struktur og kapasiteter de siste ti årene. Regjeringen har altså langt fra avviklet Forsvaret.

For det andre har regjeringen sørget for at Forsvaret i dag har større kampkraft og kortere reaksjonstid enn før. Forsvaret fornyes i et høyere tempo enn på mange tiår. Nye kampfly, overvåkingsfly, ubåter, kystvaktfartøy, artillerisystemer, panservogner, lastevogner, luftvern og mye mer er på vei inn i Forsvaret. De kan løse mer krevende oppdrag enn før. F-35 kan oppdage og bekjempe motstandere lenge før det selv blir oppdaget. De nye ubåtene kan holde seg neddykket i ukevis. Det nye artilleriet kan treffe mål på lengre avstand.

Det er ukjent hvilken «avvikling» Børresen refererer til. Hvis han mener avviklingen av invasjonsforsvaret, skjedde denne for rundt 15 år siden. Hærens siste mobiliseringsbrigade ble avviklet seks år før Erna Solberg ble statsminister.

I forsvarsdebatten skal en passe seg for kaldkrigsnostalgi. Det stemmer at Forsvaret på papiret var vesentlig større under den kalde krigen, særlig Hæren. Det er likevel feil at Forsvaret var bedre den gang.

Da Forsvarets forskningsinstitutt på midten av 90-tallet gjennomgikk Hærens situasjon, var resultatet nedslående. I 1995 hadde Hæren bare 62 prosent av materiellet den trengte. Ble kravet satt til 70 prose, ville ingen av Hærens brigader kunne regnes som operative. Dette var fullstendig uholdbart, og kunne ikke fortsette.

Derfor er Hæren i dag mindre, men oppsatt med nødvendig og bedre materiell. Samtidig får Hæren tilbake muligheten til å forsvare seg mot luftangrep. Landmakten styrkes i Finnmark gjennom etablering av et nytt jegerkompani i Sør-Varanger, en kavaleribataljon i Porsanger og gjenopprettelsen av Finnmark landforsvar.

Jeg vil til sist minne om hærsjefens reaksjon da regjeringen i fjor la fram planene for landmakten: «Det fagmilitære rådet til landmaktutredningen er lyttet til. Vi får fornyet alle hovedkampsystemene til Hæren, bevarer balansen i strukturen – som gjør at vi kan virke sammen med andre og andre forsvarsgrener – og vi får utnyttet verneplikten på best mulig måte, som igjen gir operativ effekt».