Norsk beredskap etter «Prestige»

Regjeringen har under utarbeidelse en rekke tiltak som vil bedre sikkerheten til sjøs generelt og i Nord-Norge spesielt, skriver fiskeriminister Svein Ludvigsen.

HAVARIET og oljeutslippene fra den greske tankeren «Prestige» utenfor Nord-Spania har resultert i en omfattende debatt også i norske medier om både norsk og internasjonal oljevernberedskap. Som ansvarlig statsråd for norsk oljevernberedskap hilser jeg denne debatten velkommen.

Sjøtransport og skipstrafikk er viktig for Norge. Sjøsikkerhet er nøkkelen til disse områdene. Norge har Europas lengste kystlinje, et sårbart miljø fra Halden i sør til Russland i nord. Denne fantastiske kysten som har gitt oss så mye gjennom et helt folks historie, har vi en selvsagt forpliktelse til å ta godt vare på.

«Prestige»-ulykken har til fulle vist at oljevernberedskap og aksjoner ved større ulykker ikke alene kan være et anliggende for den enkelte stat. Norge er part i flere internasjonale og regionale avtaler om bekjempelse av forurensing.

En hel verden har den siste tiden fulgt dramaet utenfor Galicia i Spania. Skjebnen til den greskeide oljetankeren «Prestige», som seilte under Bahamas-flagg, har sjokkert mange. Rapportene fra Spania, og nå også Frankrike, tegner i sannhet et dystert bilde. Diskusjonen om hvorvidt man skulle tatt havaristen til land eller ikke kommer sikkert til å gå i årevis fremover. Nå ligger den på 3600 meters dyp og lekker fra et titals sprekker. Noen snakker om 125 tonn per dag, og at utslippene vil vare i seks år fremover. Flere hundre kilometer av Galicias kyst er allerede sterkt forurenset, med de dramatiske konsekvensene dette har fått både for miljø og næringsliv. Observatører mener opprydningsarbeidet vil pågå i årevis. Fra norsk side er jeg glad for at vi har kunnet bidra med fire fartøy i opprydningsarbeidet, og nå sist et overvåkingsfly som franske myndigheter har bedt spesielt om.

FØR JEG GÅR nærmere inn på oljetransporten i de nordlige farvannene vil jeg minne om følgende: Vi har allerede en betydelig tankfart på Vestlandet, til og fra Mongstad- og Sture-terminalen. Hver eneste dag ligger det minst to supertankere på Sture/Mongstad og fyller olje. Dette er tankskip opp mot 400000 tonn - mer enn fem ganger så stor tonnasje som for «Prestige» sitt vedkommende.

Hvorfor hører vi så lite om denne tankfarten? Svaret må være at det foregår i kontrollerte former, at dette takler industrien og norske myndigheter bra. Mitt poeng er at dette har vi holdt på med i årevis. Når vi snakker om den nye oljetransporten i Barentshavet, er vi altså ikke helt uten erfaring med denne type transporter.

Det er imidlertid et faktum at oljetransporten i nordområdene kommer, og at den kommer gjennom Barentshavet, et sårbart område som er særlig viktig for norske fiskerier. Det tar vi på alvor. Det forventes en betydelig økning i oljeutvinningen i Nordvest-Russland. Dette vil medføre økt skipstransport. Tall Kystverket har hentet inn, viser at det bare i 2002 var 200 slike seilaser.

Barentshavet kan være svært ugjestmildt på vinterstid. Norske myndigheter kan imidlertid ikke nekte det som på fagspråket heter uskyldig gjennomfart. Etter havrettskonvensjonen er vi forpliktet til å la fremmede skip passere gjennom norsk territorialfarvann. På dette punkt er havretten klar.

I DETTE SCENARIOET er det selvsagt muligheter for bekymring. Regjeringen har imidlertid under utarbeidelse en rekke tiltak som vil bedre sikkerheten til sjøs generelt og i Nord-Norge spesielt. Det kan dessuten være grunn til å nyansere det medieskapte bildet av de påståtte russiske rustholkene noe:

Flaggstaten har ansvaret for å sette krav til egne skip - at de har de nødvendige sertifikater og holder den minimumsstandard som gjelder i henhold til internasjonale krav. Skipene med russisk olje skal i stor grad til kontinentet, men også en del transatlantisk til USA. Myndighetene både i USA og EU kan - og vil - kontrollere standarden på skip som anløper deres havner. Skipet får ikke seile om det ikke oppfyller krav til minstestandard. Dette vet både rederi og skipsmegler. Etter «Prestige»-havariet har bevisstheten omkring disse spørsmål blitt betydelig skjerpet både i USA og EU.

NÅR DET GJELDER regjeringens arbeid for øvrig vil jeg ta disse punktvis:

Utvidelse av territorialfarvannet : Regjeringen vil om meget kort tid legge fram et lovforslag om utvidelse av territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil. Dette vil blant annet gjøre det mulig å etablere påbudte seilingsleder lenger ut fra kysten enn i dag.

Bedre trafikkovervåking : Tre dager inn i det nye året åpnet vi den nye trafikksentralen på Kvitsøy i Rogaland. Trafikksentralen vil kontrollere og overvåke et område med stor trafikk, særlig i forbindelse med Kårstø-terminalen. I stortingsmelding nr. 12 (2001- 2002), Rent og rikt hav, har Regjeringen understreket betydningen av trafikkontroll for å forebygge ulykker i de nordlige farvannene. Kystverket har pekt på at det er flere mulige lokaliseringsalternativer for en trafikksentral for Nord-Norge: Bodø (Reitan), Lødingen, Tromsø, Honningsvåg og Vardø. Regjeringen har nå et grunnlag for å treffe en beslutning. Saken skal presenteres for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett.

AIS: Kystverkets etablering av et nettverk langs hele kysten for mottak av AIS-signaler vil bedre overvåkingen i områdene som dekkes av trafikksentralene. I tillegg vil man kunne overvåke trafikk med farlig og forurensende last langs hele kysten. I budsjettet for 2003 er det bevilget 30 millioner kroner til fullføring av nettverket.

Flere depoter : Vi etablerer flere statlige mellomdepoter for oljevernutstyr. Nord-Norge er prioritert.

Kystverket vil vurdere en styrking av slepebåtkapasiteten i Nord-Norge.

Samarbeid med Redningsselskapet: Fiskeridepartementet har med bakgrunn i avtalen mellom staten og Redningsselskapet om årlige rammetilskudd startet diskusjoner om konkretisering av et nærmere samarbeid mellom Kystverket og Redningsselskapet.

Doble skrog : EU-toppmøtet i København vedtok å iverksette tiltak for å redusere anløp av tankere med enkelt skrog til europeiske havner. Den 20. desember 2002 fremmet EU-kommisjonen forslag om utfasing av tankskip med enkeltskrog. Forslaget innebærer bl.a. et umiddelbart forbud mot å bruke enkeltskrogs skip til frakt av de mest skadelige oljetypene. Den norske regjering ser helst at endringer i regelverket skjer i regi av FNs sjøfartsorganisasjon IMO, men vi vil gå i dialog med EU for å se hvordan vi fra norsk side kan følge opp EUs vedtak.

Nødhavner : Etter «Prestige»-havariet har spørsmålet om nødhavner og strandsettingsplasser vært mye diskutert. Vi må innse at i en gitt situasjon vil den beste løsningen kunne være å ta en havarist inn til beskyttet farvann, eller til og med strandsette skipet, for å unngå at forurensingen blir mer omfattende enn nødvendig. Kystverket har utarbeidet en oversikt over nødhavner og strandsettingsplasser langs kysten.

Radionavigasjon : Vi har lagt frem en samlet plan for radionavigasjon. Den gir oversikt over status for navigasjonshjelpemidler, slik som GPS og Galileo, for alle transportformer.

REGJERINGEN har startet arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Her vil man vurdere de samlede konsekvensene av både oljevirksomhet, fiskeri og sjøtransport. Jeg har videre bedt Kystverket foreta en gjennomgang av dagens beredskapssituasjon for å se om det er behov for ytterligere tiltak. Spørsmål som er særlig aktuelle er slepebåtkapasitet i Nord-Norge og gjennomarbeidet plan for nødhavn/strandsetting.

Fiskeridepartementet er langt mer enn et næringsdepartement. 40 prosent av budsjettet og halvparten av de ansatte i departementets underliggende etater er knyttet til sikkerhet og kystforvaltning.

Min ambisjon er at vi i fremtiden skal påta oss ansvaret som det Kyst- og havdepartement vi faktisk allerede er, og hvor trådene samles for optimal koordinering av de samlede ressursene med basis i dagens organisering.