Norsk bistand svikter de fattigste

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Fattigdomsreduksjon er det overordnede mål for norsk bistand. Samtidig erkjenner bistandsmyndighetene at vi vet for lite om bistanden virkelig kommer fattige mennesker til gode. Bistandssystemet er komplekst, målet må forstås i et langsiktig perspektiv, og tilgangen på relevante data er for dårlig (se bl.a. Norads Resultatrapport 2007 og 2008).

Problemet er først og fremst at målsettingen om fattigdomsreduksjon er i ferd med å miste sitt konkrete innhold. Det drukner i alle andre mer og mindre gode hensikter; bistanden har en uavklart holdning til hva målsettingen egentlig innebærer, og målet er ikke systematisk fulgt opp i prosjektsyklusen.

Etter 25 år som forsker, konsulent og bistandsbyråkrat er jeg overbevist om at bistanden er viktig og nytter, men jeg har også en stigende fornemmelse av at vi er i ferd med å fjerne oss fra bistandens opprinnelige grunnlag.

Debatten om resultatene av norsk bistand har vært preget av UD/Norad som i for stor grad refererer til globale data og bistandssystemets kompleksitet, og en akademisk kritikk som i for stor grad baserer seg på enkeltresultater uten å vurdere bistandens kontekst.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer