UT Å FELLE TØMMER: Forfatter av «Hel ved», Lars Mytting, har en tung bør å bære når han skal selge favner med oversatte bøker til utlandet. - Jeg er nesten tom for kommentarer, sier Mytting, som trodde han ga ut en smal bok for spesielt interesserte. Foto: Agnete Brun
UT Å FELLE TØMMER: Forfatter av «Hel ved», Lars Mytting, har en tung bør å bære når han skal selge favner med oversatte bøker til utlandet. - Jeg er nesten tom for kommentarer, sier Mytting, som trodde han ga ut en smal bok for spesielt interesserte. Foto: Agnete BrunVis mer

Norsk bok skal gi global oppvarming

Lars Myttings «Hel ved» skal ut i verden.

Det forfatter Lars Mytting trodde var en smal bok for spesielt interesserte, er blitt en bibel for vedentusiaster.

Interessen for «Hel ved» sper seg som ild i glovarm ovn utenfor Norge.

Verden vil ha ved Du skal ikke være nerd for å kaste deg over «Hel ved» - boka som på mange måter definerer den urnorske folkesjela. Boka har solgt hele 150 000 eksemplarer i Norge siden den kom for snart halvannet år siden. Flere land melder sin interesse for boka.

- Den engelske utgaven blir en internasjonal utgivelse, sier Lars Mytting.

Han er fremdeles forundret over den voldsomme interessen for «Hel ved», som både er filosofisk, praktisk, kulturhistorisk, fag- og skjønnlitterær - nærmest som en poetisk bruksanvisning.
Ut å fyre Kagge lanserte «Hel ved» høsten 2011 i et opplag på 4000, som er et relativt stort tall for en slik bok, ifølge forlaget.

Nå er den på rekordtid blitt en klassiker - som resten av verden skal få varme seg på.

- Vi har stor tro på at «Hel ved» skal ut til mange verdenshjørner. Den engelske utgaven vil trigge andre land og kontinenter, sier forlagsdirektør Anne Gaathaug i Kagge.

Herjer i Sverige Hun opplyser at den svenske utgaven har passert 56 000 solgte på bare seks uker før jul. Gaathaug sammenlikner det med den samme tilstanden som herjet Norge året før, da Lars Myttings bok lå under «alle» juletrær.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Utrolig mange land fyrer med ved.

- Boka berører urstrengene til folk uavhengig av land. Tyskland, USA, Canada, New Zealand og Russland har vi stor tro på, sier Gaathaug.

Dropper det særnorske Den danske utgaven ble lansert få uker før jul, og der nærmer salget seg 3000 - så langt. Den finske oversettelsen skal ut i mars, og der har Lars Mytting en god følelse.

NORWEGIAN WOOD: - En opplagt tittel, men den blir det ikke, sier oversetter Robert Ferguson, som antyder noe i retning av «Touchwood» eller «Woodchat». Foto: Anders Grønneberg
NORWEGIAN WOOD: - En opplagt tittel, men den blir det ikke, sier oversetter Robert Ferguson, som antyder noe i retning av «Touchwood» eller «Woodchat». Foto: Anders Grønneberg Vis mer

- Finland er en enda større vednasjon enn Norge og Sverige, sier Mytting.

Forfatteren har jobbet tatt med oversetter Robert Ferguson om den engelske utgaven. Alle lands utgivelser blir noe forandret, men den mest omfattende er den engelske.

- Der måtte jeg droppe den norske svartovnsromatikken og andre særnorske henvisninger som Jøtul, brigg og fjernsynsteater. Jeg justerer også litt i forhold til tresorter, som varierer fra land til land, sier Mytting.

Hard ved gir hodebry For Mytting er «Hel ved» blitt en egen geskjeft ved siden av hans øvrige forfatterskap. Han skriver på en roman, som stadig blir «forstyrret» av norsk og utenlandsk interesse for vedboka.

- «Hel ved» er blitt en egen business ved siden av resten av forfatterskapet. Men det gir meg en grunninntekt, slik at jeg kan leve av dette, sier Mytting.

For tida leser - og justerer - han den engelske oversettelsen, som gis ut av forlaget MacLehose i Storbritannia. «Hel ved» har gitt oversetter Ferguson, som bl.a. har skrevet «Gåten Hamsun», usedvanlig mye hodebry.

Særnorske ord - Jeg er glad jeg fikk oppdraget, men har forbannet det mange ganger. Det er det mest krevende oversetterarbeidet jeg noensinne har gjort, sier Ferguson.

Vedkulturen er nærmest nedarvet i den skandinaviske folkesjela, og mye av det som formidles i boka trenger ingen nærmere forklaring her hjemme.

- Det fins ingen norsk-engelsk skogterminologisk ordbok. Jeg kontaktet Norsk Treteknisk Institutt, men det var ikke så mye hjelp å få. Ord og begreper som slindbarke, vedmaskin og skrålighogst fins ikke på engelsk, sier Ferguson.

Når det gjelder bokas engelske tittel, så sliter han også der.

- Dobbeltheten som ligger i begrepet «hel ved» er det umulig å gjøre noe med på engelsk.