Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Norsk debutfilm med internasjonale dimensjoner

Engasjerende og viktig film fra norsk-marokkansk debutant.

FILM: TROMSØ (Dagbladet): En scene i norsk-marokkanske Nour-Eddine Lakhmaris film «Le Regard/Blikket» er som en uhyggelig påminnelse om barbariet i Abu Graib-fengselet i dagens Irak-konflikt: Franske kolonisoldater utkledd som kvinner synger «Lili Marlene» og tvangsdanser med sine marokkanske fanger.

Det er en sterk debutfilm som i går hadde premiere på filmfestivalen i Tromsø. Lakhmari, som er født i Marokko men er norsk statsborger og filmutdannet i Norge, har flere kortfilmer bak seg. «Blikket», som er vakkert fotografert av Kjell Vassdal, er hans første helaftens spillefilm.

Gamle overgrep

Det er en historie om personlig skyld og ansvar for overgrep begått av en militærmakt.

Marokko var fransk protektorat fra 1912-56, og franskmennene tok ikke akkurat på lokalbefolkningen med silkehansker. Særlig mot slutten av koloniepoken var overgrepene stygge og mange.

Lakhmaris hovedfigur er den 70-årige franske fotografen Albert Tueis (Jacques Zabor), som var i den franske hærens tjeneste som krigsfotograf i Marokko, bare 19 år gammel. I det stille fotograferte han utallige overgrepssituasjoner, men våget verken å ta til motmæle mot de brutale soldatene eller offentliggjøre bildene etter frigjøringen. Tvert imot, han begravde filmrullene i en ruin i Marokko.

Han er i ferd med holde en stor, retrospektiv fotoutstilling i Paris og erkjenner at han må eksponere hele «karrieren» - også den delen som omfattet overgrep og som har naget hans samvittighet i all ettertid. Han reiser til Marokko, oppsøker den gamle ruinen, finner den nedgravde boksen med alle sakene sine - bortsett fra filmrullene.

Filmen veksler mellom erindringsbilder av den 19-årige Albert (Florian Cadion) i uniform og gamle Albert som famler rundt i lindress i Marokko .

I soukene finner han gamle fotografier fra kolonitida, flere av dem er hans egne. Så starter en labyrintisk jakt etter mannen som har funnet filmene og solgt fotografiene.

Fortidas spøkelser

Et av motivene er et portrett av en krigsfange med et intenst, gjennomborende blikk fylt av angst og anklage. Filmen veksler effektfullt fra svart-hvitt stills til den levende situasjonen i farger. Et annet motiv er et oppstilt gruppebilde av poserende franske soldater med to marokkanske fanger knelende i forgrunnen. Albert er soldaten til venstre på bildet som er tatt med selvutløser.

Filmen spør i en fortekst om hvorledes man straffer en person som har større samvittighetskvaler enn misgjerninger på samvittigheten.

I Alberts tilfelle er botsgangen en nødvendighet for å oppnå sjelefred. Han må konfronteres med fortidas spøkelser. Jacques Zabor er overbevisende som fotograf med personlige sjelekvaler over noe han har vært en del av. Filmen er tankevekkende og aktuell i sin behandling av krigens evige tema - grensene for individets ansvar, slik vi kjenner problemstillingen fra Nürnberg-rettssaken, My Lai-massakren osv.

Nour-Eddine Lahkmari har med andre ord tilført den norske filmmiljøet et nytt blikk, større og mer utoverskuende, viktig og engasjerende.