TRAILER: «The State» er Channel 4s ferske dramaserie som har rukket å skape debatt allerede før den har gått på lufta. Serien dreier seg om unge britiske menn og kvinner som reiser fra Storbritannia for å rekruttere seg til IS. Video: Channel 4 via YouTube Vis mer

«The State»

Norsk ekspert på ekstremisme om IS-serie: - Kan i verste fall bli en form for propaganda

Til høsten kommer miniserien «The State». - Hvis man lager en romantisk eller heltemodig historie kan det fungere som propaganda, sier ekstremismeforsker Lars Gule.

(Dagbladet): Channel 4 har sluppet den første traileren til den kommende miniserien «The State», som handler om britiske unge menn og kvinner som forlater hjemlandet for å slutte seg til terrororganisasjonen IS.

I England vil serien, som regisseres av Peter Kominsky, sendes på Channel 4 til høsten. Internasjonalt vil serien sendes på National Geographic, ifølge Variety.com.

I serien følger vi Jalal, som spilles av Sam Otto som reiser til Raqqa i Syria for å slåss for den såkalte islamske staten (IS), sammen med sin beste venn Ziyad, som spilles av Ryan McKen. Serien handler også om Shakira (Ony Uhiara), en lege og enslig mor som vil hjelpe IS og den idealistiske tenåringen Ushna (Shavani Seth) som reiser til Syria etter å ha blitt radikalisert via nettet.

De fleste hadde aldri hørt om IS da terrorgruppa inntok millionbyen Mosul i Irak i 2014. IS har på det meste hatt kontroll over enorme områder i både Syria og Irak. USA, Norge, Frankrike, Russland, Gulf-statene og over 50 andre land har kastet seg inn kampen mot terrorgruppa, men IS har lenge stått fjellstøtt i sine områder og fremmedkrigerne har strømmet til for å hjelpe fra hele verden.

For en måneds tid siden meldte Dagbladet at terrorgruppa er i ferd med å miste fotfeste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Smerte og lidelse

SLÅSS FOR IS: I den kommende serien «The State» reiser fire briter til Syria for å slåss for IS. Foto: Archery Pictures
SLÅSS FOR IS: I den kommende serien «The State» reiser fire briter til Syria for å slåss for IS. Foto: Archery Pictures Vis mer

«The State» vil vise hvordan livet i Raqqa utspiller seg forskjellig for de fire britene. Ifølge regissøren bygger serien på flere måneder med research. Hensikten er, ifølge regissøren, å se nærmere et av de største problemene i vår tidsalder.

- IS og organisasjonens tilhengere har forårsaket smerte og lidelse verden over, men hvis vi ikke forstår hvorfor våre yngste menn og kvinner velger å gi opp livene sine, hvordan kan vi noensinne håpe på å bekjempe dette, har Kominsky uttalt til Variety.

- En dramaserie med dokumentarisk tilsnitt kan være informativ hvis man bruker fiksjonselementer til å opplyse. Det behøver ikke være galt, sier Lars Gule, forsker på ekstremisme og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kan bli propaganda

Ifølge Gule finnes det likevel utfordringer ved å lage en slik serie.

- Hvis man dikter og lager en romantisk eller heltemodig historie kan det fungere som propaganda. Gjør man det til «Game of Thrones» eller noe i den stilen kan det i verste fall bli en form for propaganda for IS eller en demonisering av gruppen som har sluttet seg til IS, sier Gule.

Ifølge forskeren vil ikke serien i så tilfelle bidra til å forklare hvilken appell IS har hatt eller hvorfor. Gule sammenlikner med hvordan vi forstår oppslutningen om nazismen og holocaust.

- De som støttet Hitler var ikke nødvendigvis noen onde jævler. Hvis vi skal forstå må vi forstå hvorfor Hitlers budskap hadde appell. Når det gjelder IS må man også se ut over halshoggingen og brutaliteten, sier han.

Gule påpeker også at det gjennom årene er kommet en rekke filmer og tv-serier om holocaust som både handler om ofre og aktører.

- Det er prosjekter som er kommet hederlig i land, sier han.

Bedre forståelse

Ifølge Gule kan fiksjonen også fungere bedre til å skape forståelse enn dokumentaren.

KONTROVERSIELL: «Lipstick Under My Burkha» kommer ut på indiske kinoer 21. juli, etter en lang kamp med landets sertifiseringsorgan, som i januar i år ga den avslag for grunner som dens sexscener og fordi de mente den var «for kvinneorientert». Video: Prakash Jha Productions Vis mer

- Fiksjonen kan, i fortettet form, kan få fram perspektiver bedre enn dokumentarer, faglitteratur eller journalistiske artikler, sier Gule og viser til Demian Vitanzas roman «Dette livet eller det neste» som eksempel.

Romanen er en skildring av opplevelsen til en Syria-farer som sitter fengslet i Norge. Forfatteren har brukt fiksjonselementer basert på lange samtaler med den norske syriafareren.

- Den får fram de emosjonelle sidene i en prosess som leder til ekstreme posisjoner, mener Gule.

Nærhet i tid kan imidlertid gjøre det vanskeligere å lage denne typen serie ifølge forskeren. Rekrutteringen til IS har etterlatt en mengde ofre og foreldre som fortsatt sitter sørgende igjen.

- Erik Poppes planlagte spillefilm om 22. juli har den samme utfordringen, sier han.

- Kan ikke ties i hjel

Anne Gjelsvik, Professor i filmvitenskap ved NTNU, med blant annet terror og voldsframstilling i film som forskerinteresser, ønsker ikke å kommentere filmer eller serie hun ikke har sett, men uttaler på generelt grunnlag at hun ikke ser noen grunn til at temaet ikke skal kunne framstilles i fiksjonsform.

- Spørsmålet om radikalisering av europeisk ungdom er en svært viktig tematikk i vår tid, som blant annet har fått god dokumentarisk behandling av norske formidlere som Åsne Seierstad i bokform (To søstre) og Deeyah Khan (Jihad), sier hun.

Gjelsvik sier at man må gå varsomt fram for at det ikke skal bli unødvendig dramatisk eller spekulativt.

- Serien er skapt og regissert av Peter Kosminsky, som både har regissert den strålende «Wolf Hall» og filmen «Britz», som omhandler den samme tematikken, slik sett tenker jeg at utgangspunktet er bra.

Gjelsvik håper serien kan gi innsikt i hva som trekker unge mennesker til terrorisme.

- Dessverre kan vi ikke tie terrorisme i hjel og jeg tror fiksjonsserier kan gi andre og riktigere bilder av hva den Islamske staten representerer enn det deres eget propaganda-apparat gjør.

Kunst om grusomme ting

Rita Augestad Knudsen, seniorforsker ved NUPI, er heller ikke negativ til en slik serie.

- Man har laget kunst av de grusomste ting gjennom tidende. Uten å kjenne detaljene rundt akkurat denne serien, er det ikke noe som umiddelbart taler mot at man kan gjøre det, sier hun.

Augestad Knudsen jobber med kontraterror og anti-radikalisering og er tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo hun er positiv hvis gjennomføringen blir gjort ordentlig.

- Man lager kunst og underholdning av mye forskjellig. Det meste kan gjøres interessant og konstruktivt hvis man tilnærmer seg temaet på en god og ansvarlig måte, sier hun.