Av uforståelige årsaker mener kulturministeren at akkurat vår næring ikke trenger noen krisepakke.

Norsk filminstitutt (NFI) har tatt grep og omdisponerer 85 millioner kroner fra filmfondet for å redde allerede igangsatte prosjekter. Det støttet vi fordi vi regnet med at regjeringen, som et minimum, ville kompensere disse midlene, men så langt har ikke kulturministeren lagt en eneste million på bordet til krisepakke for film.

Må vi i stedet begynne å telle hvor mange prosjekter som ikke kommer til å se dagens lys som følge av dette? Hvor mange jobber som går tapt, hvor mange års innsats med prosjektutvikling som har vært bortkastede ressurser og krefter, og hvor mange gode kino og tv-opplevelser som aldri når fram til publikum?

For disse millionene fra NFI er ikke en tiltakspakke av friske midler, men midler som allerede lå i årets pott i filmfondet. Millioner som egentlig skulle gå til produksjon av alt fra kritisk dokumentar, spill, kortfilm, barnefilmer, kunstneriske storfilmer og publikumsvinnere.

Vår bransje er full av filmskapere og produksjonsselskaper som lager norsk kvalitetsinnhold på internasjonalt nivå, og midlene fra NFI er vesentlige for å utløse private midler.