FORSKJELLSBEHANDLING: «Filmmagasinet Heftig dokumenterer hvordan NFI alltid minner «sine» statsfinansierte filmer på å søke og på hvordan de alltid har gjort unntak når fristen brytes. Etter å ha avslått samtlige av «Pornopung»s søknader om støtte underveis, velger de nå å holde igjen fire millioner kroner som skal gå til filmens to private investorer», skriver innleggforfatteren. Foto: Feil Film
FORSKJELLSBEHANDLING: «Filmmagasinet Heftig dokumenterer hvordan NFI alltid minner «sine» statsfinansierte filmer på å søke og på hvordan de alltid har gjort unntak når fristen brytes. Etter å ha avslått samtlige av «Pornopung»s søknader om støtte underveis, velger de nå å holde igjen fire millioner kroner som skal gå til filmens to private investorer», skriver innleggforfatteren. Foto: Feil FilmVis mer

Norsk film trenger proffe penger

Handlingen og dialogen i norsk film har heldigvis endret seg mye de siste førti åra. La forretningsbiten få lov til det samme.

Debattinnlegg

Filmmagasinet Heftig kjører for tiden en krass kampanje mot den utdaterte og skadelige finansieringsordningen for norsk film. Den borgerlige regjeringen kan enkelt revolusjonere en bransje som er i ferd med å råtne i en statlig honningkrukke av fordummende støttetiltak. Siste offer var den norske privatfinansierte publikumssuksessen «Pornopung» som nektes offentlig etterhåndsstøtte fordi de søkte etter fristen. Heftig dokumenterer hvordan NFI alltid minner «sine» statsfinansierte filmer på å søke og på hvordan de alltid har gjort unntak når fristen brytes. Etter å ha avslått samtlige av «Pornopung»s søknader om støtte underveis, velger de nå å holde igjen fire millioner kroner som skal gå til filmens to private investorer.

Anken ligger hos kulturdepartementet der Høyres nye minister Thorhild Widvey nok ser verdien i å gi fair behandling til private som satser på norsk film. For er det noe bransjen desperat trenger, er det et profesjonelt privat investormiljø som ønsker å tjene penger på å hjelpe filmskapere å fortelle de beste historiene. Det offentlige støtter norsk film med over 700 millioner kroner i år. Problemet er at de må styre etter førti år gammel ideologi der staten bestemmer hva som er verdig filminnhold og der ingenting legges til rette for private investorer. I et smart system utløser hver statlige million flere private millioner som også kommer med et nettverk, profesjonell investorkunnskap og forretningsteft - et skrikende behov i en bransje nærmest blottet for business knowhow. Den norske etterhåndsstøtten er en uforutsigbar ordning knyttet til antall solgte billetter - en faktor man aldri kan beregne på forhånd - og er dermed nærmest ubrukelig for en profesjonell investor som ønsker å forvalte risikoen.

Filmmagasin-redaktør Hank Von Helvete flesker til i kjent stil og sammenlikner det norske laugsystemet med «swingere i en hollandsk sauna, som søskenbarn i en isolert fjellbygd», der de som er innenfor bytter på å bevilge statlige millioner til hverandre. Fullt så fargerike analogier tyr vi ikke til innen finans, men noen av ordningene som er fullt lovlige i norsk filmbransje - som for eksempel den kreative budsjettbruken av kreditering for eget arbeid - ville vi ikke nølt med å kalle korrupsjon i vår bransje. Jeg kjenner ikke en eneste finansmann som ville gått inn i norsk film ut fra profesjonelle vurderinger, rett og slett fordi bransjen er for grisete.

Det er ikke vanskelig å skape en finansieringsordning der statlig støtte utløser private millioner og initiativ. De fleste land kobler støtten mot kostnadssiden for å skape forutsigbarheten som er nødvendig. En slik incentivordning vil også trekke utenlandske produksjoner hit, med norgesreklamen det vil medføre. Stortinget har bedt om nettopp dette i snart ti år. Film er gøy og vi er mange med finansbakgrunn som har lyst til å bidra. Alt vi ber om er smarte og forutsigbare rammer. Handlingen og dialogen i norsk film har heldigvis endret seg mye de siste førti åra. La forretningsbiten få lov til det samme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook