SKRIVER OM KRIG: Forfatter Knut A. Braa er tidligere FN-soldat, og har skrevet flere bøker med krig som bakteppe. Nå ber advokaten til den tidligere serbiske presidenten og krigsforbryteren Radovan Karadzic Braa om hjelp i rettsaken i Haag. Foto: Lasse Berre.
SKRIVER OM KRIG: Forfatter Knut A. Braa er tidligere FN-soldat, og har skrevet flere bøker med krig som bakteppe. Nå ber advokaten til den tidligere serbiske presidenten og krigsforbryteren Radovan Karadzic Braa om hjelp i rettsaken i Haag. Foto: Lasse Berre.Vis mer

Norsk forfatter bedt om å hjelpe krigsforbryter

Radovan Karadzic ber Knut A. Braa om vitnehjelp.

(Dagbladet.no): Da romanforfatter Knut A. Braa kom hjem fra to ukers ferie i starten av august og satte seg ved datamaskinen, ble han møtt av en e-post fra forsvareren til krigsforbryteren Radovan Karadzic. Karadzic står tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten etter at han blant annet ledet den blodige Srebrenica-massakren i Bosnia-Hercegovina i juli 1995. Bakgrunnen for at Karadzics forsvarer har tatt kontakt med Braa, er et stort intervju den norske forfatteren gjorde med den serbiske avisa Pecat tidligere i år, hvor den han forteller om sine tanker omkring situasjonen på Balkan og det internasjonale samfunnets roller i Bosnia- og Kosovokrigene.

Vil ha vitner
- Jeg tror Radovan Karadzic er ute etter å finne vitner til amerikanske flydropp med våpenforsyninger til den muslimske parten under Bosnia-krigen i 1995, forteller Braa.
Braa har gjennom flere romanthrillere, deriblant hans siste, "Endgame", satt søkelys på lyssky områder ved norsk etterretningstjeneste. Ved hjelp av grundig research av dokumenter, og gjennom samtaler med NATO-soldater, avdekker romanene hans også kritikkverdige forhold ved norsk og internasjonal håndtering av Bosnia- og Kosovokrigene. I oktober kommer thrilleren "Fastball" i salg.
- I forbindelse med research til boka, har jeg vært i kontakt med flere i det norske forsvaret som forteller at de var vitner til flydroppene med våpen over byen Tuzla i Bosnia. Dette skjedde til tross for at FN hadde vedtatt en resolusjon mot at partene i Bosnia-krigen skulle støttes med våpen, og til tross for at det var flyforbud i området, sier Braa.

Fakta på bordet
Braa har svart Karadzics forsvarer, og har tipset om navn på norske offiserer som kan bekrefte at den amerikanske våpendistribusjonen faktisk fant sted.
- Jeg har ingen intensjon om å rehabilitere en krigsforbryter fra Balkan, og jeg er ikke i tvil om at Karadzic er en krigsforbryter. Hans agenda med dette er nok å bevise at det internasjonale samfunnet, og i denne sammenhengen USA, var med på å nøre opp under krigshandlingene som fulgte i løpet av denne tida. Men samtidig ønsker jeg å få fakta på bordet, og dersom det skjer i Haag, tror jeg det kan bidra til at enda flere krigsforbrytere kan tas. Jeg er enig med den tidligere aktoren i Haag-domstolen, Carla del Ponte, når hun sier at hun er redd det fokuseres for mye på å arrestere bare serbiske krigsforbrytere. Dessuten er det ting vesten har gjort som har vært kritikkverdige, sier Braa.
- Som hva da?
- Du kan jo stille spørsmål om hvorfor Norge nekter å utlevere dokumenter om det som skjedde på Balkan. Frankrike har sagt ja til å utlevere sine dokumenter, mens Tyskland har fått en frist på seg til å gjøre det. Forhåpentligvis kommer Norge etter, sier forfatteren.

Brukte 1,7 mrd.
I tillegg trekker han fram en av faktaavsløringene som leserne kan vente seg i den kommende romanen "Fastball".
- Under Kosovokrigen brukte Norge 1, 7 milliarder kroner fra 1999 til 2000. Over 1 milliard ble brukt direkte i stridssonen. Til sammenlikning bruker vi nå, nesten ti år seinere, 800 millioner i året i Afghanistan. Etter det ble kjent at jeg skrev om dette, fikk jeg en telefon fra en person ganske høyt oppe i samfunnshierarkiet, som ville vite hvor jeg hadde det tallet fra. Jeg svarte at jeg hadde det fra åpne kilder, overføringene i statsbudsjettet. Så etterlyste jeg hvor de pengene hadde blitt av. Da ble det stille i den andre enden, hevder Braa.
Pressevakt i forsvarsdepartementet, Asgeir Spange Brekke, stiller seg uforstående til oppringingen.
- Nå kan jo ikke vi vite om det er noen i Forsvarsdepartementet som har foretatt en oppringning, men uansett kan ikke vi se noen som helst grunn til noen skulle ha et ønske om at om å legge lokk på det som er åpent tilgjengelig, er Brekkes kommentar.