Norsk Form og mannen med ljåen

Å DRIVE

folkeopplysning om arkitektur og design i Norge, er ingen lett oppgave. Norge er et lite land, værbitt og bufast, og det finnes vaktmestere i hver bygd og by som vet hvordan ting bør gjøres. Lokalt engasjement skal verdsettes, men når det er nødvendig å drive folkeopplysning overfor en relativt godt orientert skribent som Erling Fossen, ja, da blir det tungt. Skjønt orientert? Mandag 9. august omtaler Fossen Norsk Forms arbeid i Hurtigrutas anløpshavner som liksminking. Hva vet Erling Fossen om Norsk Forms engasjement i de nordnorske havnene? Andelen leggspark (både faglige og personlige) han tar i bruk, tyder på at det er svært lite.

Gjennom prosjektet

Landkjenne, som er finansiert av Landsdelsutvalget for Nord-Norge, de fire nordligste fylkene og Husbanken, inviterte Norsk Form i vår til en arkitektkonkurranse om Hurtigrutas anløpssteder, eksemplifisert ved Rørvik og Stokmarknes. Hensikten med konkurransen var å belyse hvordan tettsteder og byer best kan planlegge og utvikle en havn der passasjerer, godstransport og annet næringsliv kan fungere side om side. Vinnerteamet er allerede godt i gang med gjøre havna i Stokmarknes mer funksjonell for både reisende og næringsliv. De samme arkitektene skal bearbeide sitt forslag om en terminal med kommersielle arealer på havna i Rørvik.

Både Fossen og Norsk Form ser viktigheten av å generere nytt liv i distrikts-Norge og sannsynligvis ser vi begge at museumsanekdoter av typen vakre rorbuer i solnedgang ikke er veien å gå. Norsk Form tror imidlertid at tettsteder langs kysten der Hurtigruta legger til har muligheter Fossen velger ikke å se. Men som Oslos befolkning trenger velfungerende metrostasjoner, trenger reisende langs kysten gode, velfungerende havner. Små steder har like mye krav på godt innhold, form og funksjon, som større byer. Det trengs kunnskap og teft for nye virkemidler i utviklingen av levedyktige steder som kan fungere som dynamiske noder. Arkitektur og design er midler på veien som befolkningen i Rørvik og Stokmarknes har oppdaget. I motsetning til Fossen bærer de ikke på en dødsangst, men er opptatt av livet som leves.