Anmeldelse: «Roald Dahls Heksene»

«Norsk» heks på høygir

Anne Hathaway makter ikke å bære den amerikaniserte utgaven av «Roald Dahls Heksene».

HEKSENE: Anne Hathaway leder an i den nye filmatiseringen av Roald Dahls populære barnebok. Se traileren Vis mer
Publisert

Roald Dahls «Heksene» har skremt vettet av unger i snart 40 år, og bør kunne gjøre det en stund til. På tross av, og ikke på grunn av Anne Hathaways «norske» monsterheks.

«Roald Dahls Heksene»

Barnefilm

Regi: Robert Zemeckis
Skuespillere: Anne Hathaway, Octavia Spencer, Stanley Tucci. Finnes også i dubbet utgave.
Premieredato: 21. mai 2021
Aldersgrense: 9 år

«Overraskende gammelmodig og retningsløs utgave av Roald Dahls fortelling.»
Se alle anmeldelser

I Robert Zemeckis' nyinnspilling har hun rollen som selveste storheksa, som den unge fortelleren møter på et hotell i Alabama. Filmen har flyttet historien fra England til 60-tallets USA, og fortellerens bestemor er ikke lenger en norsk heksejeger, men en afroamerikansk trolldomsekspert. Når en heks dukker opp i nabolaget, tar hun barnebarnet med til det tryggeste stedet hun vet om - et overdådig luksushotell: «For der er det bare rike, hvite folk, og heksene går bare etter fattige unger som ingen bryr seg om».

Liksom-norsk

Octavia Spencer er fin i rollen som den varme, men staute bestemoren. Men den som tror at filmen skal gi historien nye, oppdaterte klasseperspektiver - eller noen nye perspektiver i det hele tatt - vil bli skuffet. Den nye lokaliseringen er lite annet enn en ny, fargerik kulisse, og den første ungen storheksa fester blikket på, er en kjempeklisjé av en rollefigur: En rik (!), lubben og smådum gutt med sjokolade rundt munnen.

Hotellet viser seg å huse selveste årsmøtet til heksene: Demoniske skapninger som hater barn over alt på jord, men som like fullt møtes under dekke av å være en veldedig forening mot barnemishandling. Dette fandenivoldske paradokset fra boka blir nesten helt borte i den nye filmen. Den er aller mest opptatt av å gi sjefsheksa rom til å brøle så høyt og så ofte hun kan, med artig liksom-norsk aksent.

Sjarmløs Hathaway

Den ondeste heksa er nemlig fra Norge, og hennes fremste særtrekk er derfor en merkelig uttale som strengt tatt høres mest russisk ut, med «jaaa» i stedet for «yes», og skarp rulle-r hver gang hun freser «brrrrats».

I tillegg kommer selvsagt skumle klør og utenomjordisk Joker-glis som sprekker opp når hun blir ivrig. Framtoningen hennes er like overdådig som faktene og mimikken. Dette er Anne Hathaways svar på Angelina Jolies Maleficent-rolle. Eventuelt hennes forsøk på å ta en Johnny Depp.

Men «Roald Dahls Heksene» er ingen «Charlie og sjokoladefabrikken». Hathaways heks er sjarmløs til sammenlikning, og det blir ikke bedre av alle spesialeffektene som skal gjøre henne enda skumlere.

Hun makter ikke å bære filmen, og det virker ikke helt som om Zemeckis har turt å la henne prøve, heller. Resultatet er en overraskende gammelmodig og nokså retningsløs barnefilm.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer