ORGANISERINGEN KOSTER MYE: Bent Høie bør prioritere å bli kvitt regionale helseforetak, mener artikkelforfatteren. . 
 Foto: Øistein Norum Monsen
ORGANISERINGEN KOSTER MYE: Bent Høie bør prioritere å bli kvitt regionale helseforetak, mener artikkelforfatteren. . Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Norsk helsevesen er billigere enn sitt rykte

I stedet for andel av BNP benytter helsepolitikerne kostnad per pasient for alt det er verdt. Dette er en illusjon.

Debattinnlegg

I 25 år har samfunnet forholdt seg til illusjonen: «Vi har et altfor dyrt helsevesen i forhold til de land vi sammenliknet oss med.» De 40 OECD-landene fra hele verden vi sammenlikner oss med har til dels meget lave leveomkostninger, som for eksempel Tyrkia. Siden 1980 har Norge stort sett ligget under gjennomsnittet av 40 OECD-land med hensyn til helseutgifter som andel av BNP. Men fordi vår levestandard og leveomkostninger er blant de høyeste i verden blir kostnaden per pasient høyere enn i andre land. I stedet for andel av BNP benytter helsepolitikerne kostnad per pasient for alt det er verdt. Dette er en illusjon. Sannheten er at norsk helsevesen har vært og er svært billig, relativt sett.

Fremdeles er virkeligheten langt unna helsepolitikernes forkynnelser. Sykehusene er kronisk nedslitte og skitne, det er korridorpasienter, lange ventelister, mangelfulle kreftbehandling, og manglende behandling av psykiatriske pasienter og rusmisbrukere. Lønnsutgifter ble ikke store før alle direktørene og konsulentene toget inn i helseforetakene fra 2002.

Illusjonen - «for dyrt helsevesen» - medførte ideer om innsparing og «gevinster» i det fattige norske helsevesen. Fusjonering, industrialisering og økonomisering kom med helseforetakene i 2002 og samhandlingsreformen noe seinere. Det skjedde fort og overilt. Overgrepet mot den nasjonale helsen sto byråkrati og statsråder i spissen for, og resultatene har vi sett lenge.

Helsestatsråd Høie har store løfter. Men helseforetak og regionale helseforetak bør bort før de finner nye oppgaver. Bare administrasjonen av de fire regionale helseforetakene (RHF-ene) koster norsk helsevesen bortimot en milliard kroner i året. Mye pasienthelse ligger i denne summen. Når alle RHF/HF-ansatte vender tilbake til praktisk helsearbeid utgjør det også en stor gevinst.

RHF-ene fordyrer resten av helsevesenet med småregionale HF-er, klinikker, direktører, og styrene over styrene! Ikke har de pasientansvar, personalansvar eller budsjettansvar- så hva gjør de egentlig? Tilstanden ved overdimensjonerte helseforetak som for eksempel Oslo universitetssykehus er under enhver kritikk.

Det er ikke behov for private sykehus på grunn av sengemangel. Mer enn 3000 offentlige sykehussenger forsvant i perioden 2002 til 2012, lagt ned av RHF/HF-er for å spare penger. Sengereserven eksisterer i offentlige sykehus i dag. Mesteparten kan trolig gjenetableres raskt og bemannes opp med personell fra overflødig byråkrati og alle RHF/HF- ansatte som etter hvert må finne seg nytt arbeid.

Norsk helsevesen bør tildeles den andelen av BNP som står seg i forhold til våre virkelige leveomkostninger i et langstrakt og værhardt land, med store avstander til sykehus og annen helsehjelp.