FRATATT MAKTA: Dersom vi om noen år ser at privatiseringen av norsk jernbane har ført til høyere priser, dårligere service og store problemer for norske distrikter, vil norske velgere være frastjålet makta, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
FRATATT MAKTA: Dersom vi om noen år ser at privatiseringen av norsk jernbane har ført til høyere priser, dårligere service og store problemer for norske distrikter, vil norske velgere være frastjålet makta, skriver innsenderen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Jernbanen

Norsk jernbane på norske hender

Vi trenger en langt mer aktiv politikk for å sikre nasjonalt eierskap til viktig infrastruktur, teknologi og selskaper. Salget av Norge må stanses.

Meninger

Nylig brøt regjeringen med generasjoner av stolt norsk jernbanehistorie. Frp, Høyre og Venstre kaster NSB ut av Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen. Regjeringen bytter ut vårt felles eide selskap med det britiske Go-ahead.

Regjeringen har gang på gang vist en nærmest blind tro på privatisering og salg av Norge. Det er likevel oppsiktsvekkende at regjeringspartiene gir ansvaret for viktige norske jernbanestrekninger til et britisk selskap som har bidratt til å skape kaos langs britiske jernbaner.

Å bytte ut norsk med britisk jernbaneledelse, vil ikke tjene folk flest i Norge. I Storbritannia, som har lang erfaring med Go-ahead, ler man av Norges valg. Selskapet havnet nylig i bunnsjiktet i en stor passasjerundersøkelse.

Avisa The Times raljerer med at etter den elendige erfaringen britene har med Go-ahead, har selskapet forstått at det må reise til Norge for å få nye oppdrag. Siv Jensen har tidligere varslet kamp mot den norske modellen. The Times slår på sin side fast at regjeringen tydeligvis må like den gale (crazy) britiske jernbanemodellen så mye, at den er villig til å tilgi Go-ahead for fiaskoene deres i Storbritannia.

Ifølge Dagsavisen dømmes Go-ahead nord og ned av kundene både når det gjelder punktlighet, pålitelighet, tilgjengelige seter og ståplasser. Også standarden på toalettene er passasjerene misfornøyd med.

Utkastelsen av NSB fra Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen vil gi mange problemer. Et av dem er tapet av stordriftsfordeler.

NSB har i dag en stor fleksibilitet ved at man kan hente inn ansatte fra en annen banestrekning dersom man har knapt med togpersonell langs en toglinje. Dette blir naturligvis vanskelig for Go-ahead, som i hvert fall foreløpig bare skal drifte noen få strekninger i Norge.

Også billettsystemet kan bli problematisk. I dag er kundene som kjøper billett til minipris sikret dette hele reisen. Dette lar seg ikke gjøre på samme måte når man må sitte på med ulike selskaper langs ulike strekninger i løpet av en og samme reise.

For oss som ønsker å sikre trygghet for arbeidsfolk i Norge, er det også all grunn til å tvile på om Go-ahead vil kunne tjene mye penger, uten å svekke nettopp lønns- og arbeidsvilkår og pensjonsrettighetene til de ansatte. Dette kan over tid ramme både konduktører, lokomotivførere, verkstedansatte og ansatte innen renhold og kafé og catering.

Høyre og Frp nøyer seg imidlertid ikke bare med å kaste NSB og norsk jernbanehistorie ut døra. Høyre og Frp låser også døra etter seg. Regjeringen mener det er bedre at EU styrer viktige deler av norsk jernbanepolitikk, enn at det norske folk gjør det.

Ved å innføre EUs regelverk for jernbane gjennom EUs jernbanepakke og samtidig gi EUs jernbanebyrå suverenitet over deler av norsk jernbanepolitikk, blir det ulovlig for norske folkevalgte å ta jernbanen tilbake i offentlig regi.

Dersom vi om noen år ser at privatiseringen av norsk jernbane har ført til høyere priser, dårligere service og store problemer for norske distrikter, vil norske velgere være frastjålet makta. Å kaste regjeringen vil uansett ikke hjelpe. Vi får ikke lenger lov å ta jernbanen tilbake i offentlig regi!

Regjeringen vil mest sannsynlig ikke bare nøye seg med å selge ut norsk jernbane. Regjeringen har aktivt invitert kinesiske storbanker og entreprenører til å se på og legge inn anbud på norske veiprosjekter. Brua i Trøndelag er et nylig eksempel på at kinesiske entreprenører utkonkurrer norske leverandører. Om kort tid risikerer vi og at kinesiske Huawei får ansvaret for utbyggingen av store deler av 5G-nettet i Norge.

Det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved klokskapen i dette. Senterpartiet fikk for kort tid tilbake en rapport fra Stortingets utredningsseksjon som avdekket at alle kinesiske selskaper er pliktet til å dele informasjon de kommer over med kinesisk etterretningstjeneste. Det at et slikt selskap ser ut til å kunne få økt ansvar for å drifte store deler av telekommunikasjonen i Norge, burde få mange alarmklokker til å ringe.

Vi har i dag en regjering som ønsker å selge Norge bit for bit. I forrige stortingsperiode jobbet regjeringen med å selge seg ut av norske bedrifter som Kongsberg-gruppen og Cermaq, og Høyre og Frp ønsker fortsatt å selge blant annet Mesta og Flytoget.

Regjeringens mest ekstreme forslag kom imidlertid da den ønsket å kaste Norges konsesjonslover over bord. Regjeringen foreslo at vi skulle avvikle noe av det stolteste ved norsk politisk historie, nemlig lovene som har sikret nasjonalt eierskap til evigvarende naturressurser som norsk jord og skog.

Norge trenger en ny kurs. Vi trenger en langt mer aktiv politikk for å sikre nasjonalt eierskap til viktig infrastruktur, teknologi og selskaper. Salget av Norge må stanses.